hits

DET ER SNART PÅ TIDE Å AVSLØRE MER!

 


 

 

Som jeg har skrevet og sagt mange ganger; Denne saken ble igangsatt av Noen i 2014. I mai. Det er snart 4 år siden. Snart 1460 dager.

Og det er ca. 2 år siden jeg varslet om den falske anmeldelsen, om den falske nødmeldingen til 112, om politiets horrible etterforskning (som er en skam for det viktige etterforskningsfaget), om utlevering av dokumenter, om påvirkning av vitner, om fjerning av dokumenter, om etterforskningslederens brudd på taushetsplikten, om kjøpte dokumenter med uriktig innhold. Kort sagt: Om den totale grusingen av rettssikkerheten.

De som kan, bør og skal klandres i forbindelse med denne saken har altså hatt all tid i verden til å ordne opp. Til å gjøre rett. Til å ta ansvar for sine handlinger og for sine unnlatelser. Det har de som kjent ikke gjort.

Og en gang må nok være nok. Og jeg tror sannelig vi nærmer oss det tidspunktet.

Jeg sitter selvsagt med mye mer informasjon enn den jeg har avslørt til nå. Og den informasjonen er juicy. Ingen tvil om det. Jeg har jo info om hvem og hva og hvor og når. Om navn og titler og stillinger og formuer. Om henvendelser og mailer og brev. Om politiets trenering og unnlatenhet, også i disse dager.

Jeg har lenge hatt en tanke om å la den informasjonen forbli hos meg, mot at "ting" ble tatt tak i og ordnet opp i. Men det er jo grenser for hvor lenge jeg kan tenke sånn.

Så nå begynner jeg å tenke annerledes. Det er på tide, ja kanskje på høy tid, å avsløre mer når det gjelder denne saken. Og begrunnelsen er enkel: Det er faktisk helt nødvendig for vår alles rettssikkerhet.

Kommer snart tilbake.

Fortsatt god søndagskveld!

lillie 

 

7 kommentarer

Pragmatikeren

13.04.2018 kl.12:54

Det mange varslere opplever, er at de blir motarbeidet (ikke beskyttet jfr lov om varsling) og absolutt ikke har mulighet til å fortsette videre på samme arbeidsplass.

Man burde hatt en kontrollkomisjon som var aktive og ikke var kneblet på noen som helst måte med myndighet til å kunne fremme mistillit for enkeltpersoner, organisasjoner opp mot domstolene.

Man har politikere med egne agendaer som ikke blir straffet for løftebrudd som sitter inhabil i flere styreverv.

Man har innleide private barnevernkuratorer som i egeninteresse oppskalerer tiltak rundt et barn for å få flere timer på egen timeliste.

Dette forekommer nok på alle ulike nivåer og målet må være å få dette bort.

Mona

30.07.2018 kl.13:34

Må si jeg synes det er merkelig at du skriver følgende: Jeg har lenge hatt en tanke om å la den informasjonen forbli hos meg, mot at "ting" ble tatt tak i og ordnet opp i. Men det er jo grenser for hvor lenge jeg kan tenke sånn.

Dersom det ryddes opp i din aktuelle sak, så er det ikke så nøye med rettsikkerhet for andre?

Lill-Karine Nielsen

16.09.2018 kl.10:47

Mona: Det er absolutt ikke det jeg mener. Her er det snakk om en helt spesifikk del av informasjonen. Jeg har, som du ser, jobbet hardt og lenge. Og fortsetter. Rettssikkerhet for alle er jo hele poenget. Du har kanskje ikke lest alle innleggene? Eller sett alt jeg har lagt ut på facebooksiden «Justismord i Norge?»

Anonym

06.11.2018 kl.20:30

Hei. Mona virker som du ikke har forstått så mye av dette. Nå er det vel nettopp rettssikkerhet hun er opptatt av. Denne samfunnstoppen synes å være svært så beskyttet. Håper på rettferd snart. Heier på deg kill Karine

Lill-Karine Nielsen

19.11.2018 kl.19:27

Anonym: Tusen takk for det! Ja, det er nettopp rettssikkerhet jeg er opptatt av. Og den skal gjelde likt for alle!

Cecilie Bjørby

01.12.2018 kl.13:30

Hei, så bra at du jobber for å bedre rettsikkerheten! Å bli offer for et justismord er en påkjenning mange sikkert ikke engang overlever. Jeg ser daglig hvilke ettervirkninger det å bli utsatt for et så grovt og alvorlig overgrep av staten kan ha på en person, og i tillegg hva som kan følge med i etterkant og som oppleves som enda et overgrep og som fort kan få fatale konsekvenser. Hvorfor er det slik at det er så vanskelig å få gjenopptatt saker, og hvorfor er det så vanskelig for påtalemyndigheten å innrømme feil? I denne saken kan man fort anta at det har foregått et slags kameraderi, bevisste provokasjoner og feilinformasjon eller løgner. Politiet skal vel i utgangspunktet ikke sone seg inn på den de mener passer best til å ha begått en forbrytelse, for så å etterforske etter kun sine egne ønsker om hvem som bør være gjerningsperson? Hvordan kan en person i en sak bli dømt på indisier når en annen i samme sak får saken mot seg henlagt etter bevisets stilling? Hvordan regner man seg fram til "overveiende sannsynlig"? Klart at man kan anta at en person er sånn eller slik pga hendelser og gjerninger i fortid, men skal fortiden til en person være nok til at det dermed er "overveiende sannsynlig" at denne personen faktisk er gjerningspersonen? Hvilke konsekvenser får det for de aktuelle etterforserne hvis det viser seg at de har etterforsket kun i én retning og dermed avfeid vitner som kan avkrefte deres teori? Jeg tenker det bør få konsekvenser for alle som ødelegger et annet menneskes liv, uavhengig av hvem de kjenner og hva de jobber med. Hvor mye kameraderi og evt korrupsjon foregår i Norge, som aldri kommer ut i media?

Igjen, veldig positivt at du jobber for å bedre og å ivareta rettssikkerheten.

Lill-Karine Nielsen

05.12.2018 kl.18:18

Cecilie Bjørby: Tusen takk for fyldig tilbakemelding! Du peker på mange momenter som det er svært viktig å sette fokus på.

Skriv en ny kommentar

Lill-Karine Nielsen

Lill-Karine Nielsen

44, Oslo

Jeg har arbeidet som politi i Oslo i ca. 16 år. Denne bloggen handler om falske anmeldelser, hårreisende politietterforskning, varsling og justismord. Mitt liv de siste 2,5 årene, mer eller mindre oppsummert gjennom ett innlegg hver dag.

Kategorier

Arkiv