EN POLITIKOLLEGAS HISTORIE

 


 

 

Dagens blogginnlegg er skrevet av en kollega. Dette er en annen kollega enn de andre som tidligere har uttalt seg/vært omhandlet på bloggen. Dette innlegget forteller denne kollegaens historie. En historie som har flere likhetstrekk med historien som ligger til grunn for bloggen og Facebooksiden "Justismord i Norge."

Som jeg har sagt tidligere: Jeg har fått, og får stadig, svært mange tilbakemeldinger. Jeg vet derfor at det fins utallige historier der ute. Så den historien som fortelles her i dag er også en av mange. Dessverre.

Og til deg, kollega: Tusen takk for at du deler!

 

lillie

 

 

Hei.

 

Jeg er tidligere kollega som har fulgt med i dine blogginnlegg, og kjenner meg dessverre litt for godt igjen i historien som har ført til justismordet.

 

Jeg ser at det er flere lesere som stiller seg spørsmålet  - Er det virkelig mulig - kan det være tilfelle at vårt maktapparat nærmest har latt seg bruke i en barnefordelingssak på en slik måte som du har beskrevet?

 

Jeg er nå blitt pensjonist, men har lang erfaring innen etterforskning fra Oslo politidistrikt. For meg er det derfor ikke hyggelig å erkjenne, men - ja,  slikt du beskriver kan faktisk skje. Og det skjer. Det kan jeg si, for jeg har selv erfart det på kroppen. Det har skjedd meg. Din historie er derfor så lett å kjenne seg igjen i.

 

I mitt tilfelle var det dog ikke politiet som var den offentlige instansen som lot seg lokke med i spillet fra barnets mor. Tvert imot, jeg ble nærmest reddet av klartenkte kollegaer. Dette var også en sak som startet med et tilsynelatende ordinært samlivsbrudd med påfølgende barnefordeling. Imidlertid utviklet det seg mer og mer til det jeg vil kalle systematisk ondskap, der en helsearbeiders utenksomhet til slutt fikk fatale følger.

 

Min historie startet like etter at jeg var blitt far. Vi hadde planer om å bli en familie, men jeg skjønte at vi var for ulike og allerede da vår datter var et spebarn skilte vi lag. Da jeg informerte moren om min avgjørelse, uttalte hun at hun skulle sørge for at jeg aldri fikk være sammen med barnet. Et øyeblikkets frustrasjon og sinne tenkte jeg, slikt går over. Lite ante jeg hvor feil jeg da tok.

 

Kun uker etter startet det å komme anklager fra mor om at jeg vanskjødtet barnet. Påstander om mishandling og vold mot barnet,  samt at hun tydelig mente at barnet hadde angst når vår ettåring skulle til meg. For hver nye anklage som ble fremsatt valgte moren å holde datteren vår tilbake fra samvær - for å beskytte henne inntil ankalgene var ferdig gransket. Ingen anklager førte frem hos noen instans, men samværet ble minimalisert grunnet denne stadige beskyttertrangen mens anklagene ble gransket.

 

Det hele toppet seg da barnet var 3 år gammelt. Da fikk jeg en telefon fra min advokat om at nå var jeg blitt anmeldt for incest. Livet mitt raknet nesten. Jeg skjønte at en slik ankalge var det nærmest umulig å renvaske seg helt for. En viss usikkerhet ville det alltid hefte ved mitt navn - en mulig overgriper.

 

Jeg tror aldri morens mål var å få meg dømt. Til det var anmeldelsen for vag og upresis. Målet var nok heller å la det i all fremtid herske en tvil ved om jeg var en slik en.... Og selvsagt ble barnet skånet fra meg mens etterfosknignen pågikk.

 

Heldigvis for meg var det i mitt tilfellet både skarpskodde politietterforsker og vitner. Vitnene kunne fortelle at moren tre dager forut for anmeldelsen triumferende hadde fotalt dem at nå visste hun hvordan hun skulle knekke meg og frata meg alt samvær. Videre fortalte de politiet at samme dagen som hun hadde levert anmeldelsen  like triumferende hadde sagt at "Nå har jeg gjort det". Vitnene, som var morens venninner, kontaktet da politiet som etter bred etterforskning konkluderte med at morens anmeldeslse var en åpenbart falsk anmeldelse. Moren påklaget henleggelsen til Statsadvokaten da hun ønsket saken henlagt etter "bevisets stilling". Statsadvokaten fastholdt imidlertid at dette var en åpenbart falsk anklage, og politiet anbefalte meg å motanmelde henne for den alvorlige anklagen. Av hensyn til barnet valgte jeg imidlertid å droppe det, og håpet at moren nå skjønte at fokuset måtte være samarbeid og ikke nye anklager. Dette var trolig en tankevekker for moren, for ankalgene stoppet helt opp.

 

Her kunne historien ha stoppet. Barnet ble atter en gang gjenforent med meg, og vi hadde flere fine år og magne fine opplevelser sammen. Det kom ingen nye ankalger fra morens side, og alt var tilsynelatende fint.

 

Plutselig, for 3 år siden, smalt det på nytt. Uten at jeg ante noe hadde moren tatt kontakt med helsesøster på skolen, den eneste personen som tidligere hadde festet lit til morens ankalger. Sammen hadde de hatt en rekke samtaler med min datter uten at jeg ante noe. I samtalene ble det tegnet et stadig verre farsbilde. Til slutt kuliminerte dette i en to siders rapport fra helsesøsteren der huns beskrev meg som en svært dårlig far som det kunne være farglig for min datter å være sammen med. I fellesskap med moren sendte helsesøsteren rapporten til banrevernet der den klare anbefalingen om samværstopp fremkom. Til alt overmål - helsesøsteren hadde tross sin klare anbefaling ikke snakket et ord med meg.

 

Barnevernet kjøpte rapporten som et troverdighetsdokument - de hadde jo ingen grunn til å betvile en tilsynelatende uhildet og objektiv helsesøster.

 

Dermed ble kontakten med min datter på nytt brutt, og har vært det siden da. I dag er hun redd for meg, for det hun har hørt, og hun vil verken treffe meg eller ha noen som helst form for kontakt med meg.

 

Noen spør seg sikkert - er dette en korrekt fremstilling eller er dette en svært subjektiv fremstilling? Kan virkelig en faginsstans i Norge bidra til slikt? Vel, med god hjelp fra politikollega, advokat og lege som bisto meg ble det til Fylkesmannen sendt en 19 siders klage på helsesøsteren, og Fylkesmannen konkluderte med lovbrudd fra helsesøsteren side.

 

Vel og bra med en slik konkllusjon fra Fylkesmannen, men hva med min datter? Der har jeg en vanskelig kamp foran meg. Hennes virkelighetsoppfattelse er fortsatt sterkt preget av den angsten hun har blitt påført for meg. Farsbildet er traumatisert, og det er en lang vei å gå for å endre det. Jeg har rådført meg med psykologer, og konkludert med at barnet kan bli ytterligere skadet dersom det nå får vite hvilket spill det har blitt utsatt for. For et barn å måtte erkjenne at dets eneste trygge voksenperson ved ondskap har fjernet kontakten hennes med far, kan bli voldsomt å ta inn over seg. På bakgrunn av at hun i tillegg i dag er redd for meg, har jeg delvis innfunnet meg med at hun trenger modningstid før den viekelige virkeligheten kan bli gjort kjent for henne. Kanskje må hun bli voksen først.

 

Så ja, det finnes dessverre onde mennesker i landet. Mennesker som er villige til å gjøre slik som din samboer og jeg har blitt utsatt for. Det er derfor så ekstremt viktig at offentlige instanser som politi, fastleger, helsesøstre og andre myndighetspersoner er årvåkne og oppmerksomme  på at anmeldelser midt oppi en samværsvist kan være falske, og i stedet ha en skjulet agenda.

 

Jeg har selv som tidligere politimann møtt mødre som har kommet til politivakta sammen med barnet for å anmelde far. Når jeg da har fortalt at barnevernet ville bli informert om at mor hadde med seg barnet når far skulle anmeldes, var det plutselig ikke så viktig å anmelde likevel, og mor og barn forlot politivakta.

 

Lykke til i ditt videre arbeid! Jeg håper virkelig at at rettferdigheten seirer i din sak til slutt!

HVA SKAL MAN TRO?

 


 

 

Jeg hadde opprinnelig planlagt et annet innlegg enn dette i kveld.

Men så fikk jeg en kommentar på den videoen jeg la ut tidligere i dag som gjorde at jeg skiftet mening.

Som sagt; jeg setter STOR pris på tilbakemeldinger. Det gjelder også for den nevnte. Og den er verdt å kommentere. 

Vedkommende person stiller spørsmål ved både det jeg "fremstiller" på bloggen, og det faktum at jeg skriver blogg og har opprettet Facebookside. Han mener jeg angriper "kollegaer offentlig", og han synes jeg er uprofesjonell.

Og han må jo få synes det, selvsagt. Jeg synes imidlertid det er helt andre mennesker enn meg som er uprofesjonelle når det gjelder denne saken. Jeg er heller ikke enig i vinklingen om angrep på kollegaer.

Vi kan godt være enige om å være uenige når det gjelder de punktene.

Så kommer det jeg reagerer sterkest på: Han mener jeg fremstiller MIN versjon, og at jeg kommer med påstander uten å ha konkret dokumentasjon.

Grunnen til at jeg reagerer på dette er at det er fullstendig feil. Og som du, hvis du har fulgt med på saken, sikkert har skjønt: Jeg er opptatt av at ting skal være RIKTIG. Og de nevnte påstandene er altså feil.

Det jeg skriver på bloggen er ikke min versjon. Jeg forteller bare fakta. Ingenting av dette er "synsing" fra min side. Det er reinspikka sannhet. 

Jeg har full forståelse for at det oppleves som UBEHAGELIG sannhet. Men det er like fullt sannhet.

Dessverre.

Tro meg; Jeg skulle virkelig ønske at forholdene var annerledes. Jeg skulle ønske at denne saken hadde blitt håndtert på en annen måte. På riktig måte. Slik sånne saker skal håndteres. Etter regler, retningslinjer og lovbestemmelser.

Men nå ble den ikke det. Håndtert riktig, altså.

Den ble håndtert feil.

Og derfor sier jeg ifra.

Jeg skulle også ønske det ikke hadde vært nødvendig å opprette blogg og Facebookside. Og det hadde det jo ikke vært, hvis saken hadde blitt håndtert slik den skulle.

Men den ble jo ikke det.

Og når det gjelder påstanden om at det ikke foreligger dokumentasjon;

Det er bare for alle og enhver å stille seg i kø foran min dør. Så skal dere få se all den dokumentasjonen dere ønsker. Jeg lover; Jeg har bunkevis.

Svar på hvitt.

Tro meg.

Tro på sannheten.

Det tror jeg er best.

For alle.

 


 

 

lillie

 

FLERE KOLLEGAER HAR KOMMET PÅ BANEN!


 

 

Ja, kjære leser. Du oppfattet helt riktig: Flere kollegaer har nå kommet på banen i denne saken!

Og hva vil det si?

Det vil si at 2 politikollegaer nå har tatt kontakt med PwC, som altså gransker hele etterforskningen som har foregått på Majorstuen politistasjon. Og de 2 kollegaene har forklart seg til PwCs granskere.

Og hvordan vet jeg det?

Jeg vet det fordi de 2 kollegane har tatt kontakt med meg også. Og de har fortalt meg at de har avgitt forklaring. Og deres forklaring støtter det jeg har hevdet hele tiden. Deres forklaring støtter SANNHETEN i denne saken.

Og jeg er selvsagt svært takknemlig! 

TUSEN TAKK!

Jeg oppfordrer dere andre som har informasjon om denne saken til å følge de 2 kolleganes eksempel.

Si ifra om uretten! Stå opp for rettssikkerheten! 

Vi er nå 3 stykker som har gått foran dere og brøytet vei! (4 medregnet den anonyme kollegaen). Grip sjansen og følg i våre fotspor!

 

 

lillie

 

 

 

VARSLING NR 3


 

 

 

Hvis du har sett videoen jeg la ut på Facebooksiden for litt siden, vet du allerede at jeg har skrevet varsling nr. 3. Nå har jeg sendt den avgårde. Så da vet du det også.

Som sagt har jeg oppdaget enda mer uredelighet. Og jeg synes ikke det er greit.

Det er ikke greit at de politiansatte som er gjenstand for granskingen vegrer seg for å møte til intervju hos PwC. Det er ikke greit at granskingen, som følge av dette, trekker ut i tid. Husk at jeg var til intervju i begynnelsen av mars. Vi har ventet lenge på rapporten nå. 

Det er heller ikke greit at løsningen på hele justismordet ligger hos politiet på Romerike. Uten at politiet på Romerike foretar seg noe som helst i forhold til det. Hvis du har lest tidligere blogginnlegg, og artiklene i Dagbladet, vet du at Noen er anmeldt til politiet. Som følge av å ha inngitt den falske anmeldelsen. Blant annet. Og de sakene har Oslo politidistrikt oversendt til Romerike for etterforskning. 

Og i de sakene ligger det EN MENGDE dokumentasjon som viser at det Noen har påstått, er oppspinn.

Og politiet på Romerike foretar seg altså ingenting. Påtalelederen der har lagt sakene i bero.....

Så det er ganske mye som tyder på at politiet på Romerike går inn for å dekke over dette justismordet, synes du ikke....?

Det er IKKE greit.

Jeg tror du forstår behovet for varsling nr. 3.

Så gjenstår det å se hvordan dette blir mottatt og håndtert videre.

Du vil bli holdt løpende orientert. Det kan du være helt trygg på!

 

lillie

 

OPPSUMMERING SÅ LANGT

 

Det er mange nye lesere av bloggen, og mange nye følgere av Facebooksiden "Justismord i Norge."

Jeg har fått noen spørsmål om hva denne saken dreier seg om, helt konkret. Jeg har full forståelse for at det er mye materiale å sette seg inn i. Derfor kommer det en foreløpig oppsummering her:

Jeg er politiutdannet, og har vært ansatt i Oslo politidistrikt siden 2000. Jeg har jobbet på ordensavsnitt og på forebyggende avsnitt. I perioden 2008 - 2013 arbeidet jeg som etterforsker ved seksjon for volds - og seksualforbrytelser på Politihuset på Grønland. Også i dag er jeg ansatt som etterforsker. Nå på Stovner politistasjon. Jeg har med andre ord solid erfaring fra politietaten, og jeg vet hva jeg snakker om når jeg senere i denne oppsummeringen kommer inn på hårreisende etterforskningsarbeid.

Våren 2014 ble det innlevert en anmeldelse ved Majorstuen politistasjon. Anmeldelsen er bare oppspinn, og inneholder så å si ikke en eneste sann påstand. Vedkommende som ble anmeldt er min samboer i dag. Vedkommende som anmeldte han var hans eks. Jeg presiserer at jeg IKKE kjente min nåværende samboer da den nevnte anmeldelsen ble inngitt. Da vi møttes visste ikke han at jeg var politi. 

I løpet av den såkalte etterforskningen av den aktuelle saken (som jeg selvsagt ikke på noen måte var en del av) oppdaget jeg et taushetsbrudd begått av etterforskningslederen på Majorstuen. Og det taushetsbruddet sa jeg ifra om. Først til nærmeste leder. Og så videre oppover i systemet. Det resulterte i at jeg likevel ikke fikk den stillingen jeg allerede hadde begynt i, og som jeg hadde skriftlig lovnad om å innstilles som nr. 1 til. Mitt navn ble nemlig strøket fra innstillingslisten før den ble sendt til ansettelsesrådet. Av ledere i Oslo politidistrikt ble jeg kalt uegnet til å jobbe i politiet, jeg fikk beskjed om å levere inn tjenestebevis og adgangskort, og sto plutselig "på gaten" uten lønn.

Da leverte jeg inn det første formelle varselet, og jeg fikk altså status som varsler.

Jeg brukte flere måneder på å fighte meg tilbake til jobb i politiet. Samtidig ble det nevnte taushetsbruddet, begått av den nevnte etterforskningslederen, anmeldt til Spesialenheten for politisaker. Saken ble først henlagt, men etter påklagelse til Riksadvokaten ble etterforskningslederen funnet skyldig og ilagt et forelegg.

Parallellt med alt dette begynte jeg å avdekke at det foregikk veldig mye "rart" (for å si det mildt) i den etterforskningen som pågikk på Majorstuen, etterforskningen av den nevnte anmeldelsen som ble inngitt av min samboers eks. Min samboer hadde selvsagt tilgang til sakens dokumenter via sin advokat, og jeg begynte å stille han spørsmål i forhold til sakens utvikling.

 

 

Jeg oppdaget blant annet at:

 

"Noen" (som er betegnelsen på min samboers eks, i bloggen, ALDRI ble avhørt etter at hun innga anmeldelsen. Hennes påstander fikk altså stå helt uimotsagte.

"Noen" ringte inn en falsk nødmelding til politiets nødnummer (112) der hun påsto at min samboer sto utenfor der hun befant seg. Min samboer kan dokumentere at han ikke var i nærheten, men politiet bryr seg ikke om denne dokumentasjonen

Min samboer leverte inn MYE dokumentasjon som viser at det "Noen" påsto, ikke stemmer. Mye av denne dokumentasjonen ble fjernet fra saken, av politiet.

Politiet nektet å avhøre vitner som har opplysninger om at det "Noen" påsto, ikke kan stemme.

Politiet leverte ut politidokumenter til "Noen", og disse leverte hun videre til viktige vitner i saken, slik at de kunne pugge innholdet før de ble avhørt av politiet. (Og husk at dokumentene inneholdt Noens allerede uriktige påstander)

Osv, osv.....

Jeg tror det er ganske enkelt for de fleste å forstå at slik hårreisende etteforskning kan føre til justismord.

Jeg leverte også inn et formelt varsel vedrørende det nevnte etteforskningsarbeidet. Etter mye frem og tilbake, og mye "mas" og støy fra min side besluttet politimesteren i Oslo at etterforskningen som var foretatt ved Majorstuen politistasjon skulle granskes av et eksternt firma. PwC ble satt på saken. Jeg var til intervju der i begynnelsen av mars. Granskingen har tatt LANG tid, mye fordi PwC har slitt med å få de aktuelle polititjenestemennene og kvinnene inn til intervju.

Vi venter fremdeles på rapporten fra PwC. Den skal være klar i august.

Så DETTE er det denne saken dreier seg om. Det er på grunn av alt dette jeg er en varsler. Det er på grunn av alt dette jeg skriver blogg og har opprettet Facebookside. 

Og det handler om RETTSSIKKERHET for alle i dette landet! En rettssikkerhet som ikke på noen måte er en garanti nå, slik systemene fungerer. Og slik enkeltpersoner får seg til å opptre.

En vesentlig opplysning helt avslutningsvis:

For ikke lenge siden oppdaget jeg noe nytt i politiets dokumenter. Min samboer kunne fortelle meg om et dokument forfattet av politiet selv. Og i det dokumentet fastslås det at "Noen" (som altså innga den nevnte anmeldelsen som inneholder de uriktige påstandene) har en TILKNYTNING til den etterforskningslederen på Majorstuen som er nevnt en god del ganger nå....!

Og da passer det å nevne at "Noen" ikke er "hvem som helst." Vi snakker makt, forbindelser og penger. For å si det sånn.

Håper dette var oppklarende.

lillie

 

 

VIDEOBLOGG

Hvis du ikke allerede har sett videoen jeg i dag la ut på Facebooksiden "Justismord i Norge", håper jeg du gjør det.

Til dere som allerede har kommet med reaksjoner og tilbakemeldinger: Tusen takk! Jeg har ikke rukket å svare alle ennå, men svar kommer!

Og som sagt på videoen: Jeg har behov for støtte fra dere der ute! Slik at denne saken gjøres så STOR at det blir umulig for "de høye herrer" (og kvinner) å overse den. Bare slik kan denne saken komme til nytte for mennesker som ikke er direkte berørt av den. Mennesker som derimot er direkte berørt i andre saker med samme problemstilling. Saker der det også har blitt begått overtramp og maktmisbruk fra myndighetspersoner. Bare slik kan denne saken komme til nytte slik at praksis endres, slik at de som er uegnet til å besitte maktposisjoner lukes ut. Vi har nemlig alle behov for riktige personer på riktig plass i de ulike etatene og instansene Norge består av.

Og ja; Jeg vet at dette er store ord. Men jeg tror at de MÅ sies! Og hvis flere sier dem sammen med meg blir trykket så mye større!

Så:

DEL innleggene på Facebooksiden, og DEL blogginnleggene!

Og jo flere LIKES og FØLGERE Facebooksiden får, jo bedre er det!

TAKK!

 

lillie

 

 

JUSTISMORDET BEKREFTES AV EN KOLLEGA!


 

Dette brevet fikk jeg i internposten på jobb i går. Fra en kollega i Oslo politidistrikt. En kollega med lang erfaring innen politiarbeid.

Endelig er det en kollega som ikke kan sitte stille og se på det som foregår i denne horrible saken! Tusen takk!!!

Les og del!

lillie

 

 

Hei.

 

Jeg er en kollega av deg, en politibetjent i Oslopolitiet som har mer enn 20 års fartstid i etaten. Jeg har fulgt denne «justismordsaken» nøye, jeg har satt meg grundig inn i den, jeg vet hvem «noen» er, og jeg har kjennskap til saken sett fra begge sider.

 

Jeg er stolt over å jobbe i Oslopolitiet. Ikke minst fordi jeg vet at jeg har mange utrolig flinke, grundige og nøyaktige kollegaer som setter sin ære i å gjøre en best mulig jobb for samfunnet. Jeg har med andre ord stor tillit til den jobben som gjøres av våre kollegaer, og har videre tillit til at dersom feil i etterforskningen av en sak skulle skje så vil feilene bli fanget opp og korrigert i neste kontrollinstans ? altså hos etterforskningsledelsen eller påtalemyndigheten. Som du da sikkert skjønner er jeg derfor av natur ganske skeptisk når jeg hører ordet justismord. For min tillit er nemlig stor til våre kollegaer i Oslopolitiet.

 

Det var også mitt utgangspunkt da jeg startet å sette meg inn i denne saken. Jeg ville tro at våre kollegaer hadde gjort en ordentlig jobb, og at dette slett ikke kunne være et justismord. Nå, etter å ha satt meg inn i saken, sett bevis, vurdert disse kritisk og vurdert det etterforskningsarbeidet som er gjort, er jeg helt endret i mitt syn. Jeg er sjokkert, og føler at dette er en trist sak som kan være med på å ødelegge omdømmet til det flotte arbeidet våre kollegaer gjør hver eneste dag. Etter min mening er dette en sak preget av svært mangelfull etterforskning og ensidig etterforskning, der klare bevis for uskyld har vært lagt til side. Hvordan denne saken har kunnet skli gjennom alle ledd helt inn til domstolen og domsavsigelse er etter min mening helt uforståelig.

 

Vi snakker her om en sak med to parter der partsinteresser står svært sentralt. Alle med politifaglig bakgrunn vet at i slike saker skal det ringe en varselklokke dersom det inngis en anmeldelse fra en av de involverte partene. Slike anmeldelser kan selvsagt være korrekte, men ikke sjelden forekommer det at anmeldelser kan være fremsatt utelukkende for å skaffe seg selv en fordel i partsstridigheten. I denne saken fremkommer dette så tydelig, og det er da skuffende å se at det foretas en slik forutinntatt etterforskningen til fordel for den ene parten. Og dette mens bevis som synliggjør den andre partens uskyld legges til side.

 

Jeg har sett flere av de virkemidlene som «noen» har benyttet overfor politiet og andre offentlige instanser i denne partsstridigheten. Det som overrasker meg er at jeg trodde ikke at det var mulig å nå frem overfor så mange instanser uten å bli møtt med årvåkenhet og kvalitetssjekk av påstander, spesielt ikke når stadig flere bevis indikerte både uriktige anklager, vitnepåvirkning, og andre kritikkverdige/straffbare forhold fra «noen»?s side. Jeg har spurt meg selv om det er fordi «noen» er en så innflytelsesrik og mektig person som hun er at dette har latt seg gjøre, men jeg vet ikke om jeg vil vite svaret.

 

Hvorfor skriver jeg anonymt til deg? Jeg skulle så gjerne være like tøff som deg og stått frem med fullt navn, men jeg tør ikke. Jeg er glad i jobben min, og jeg orker ikke å gå gjennom det samme som jeg har sett at du har gått gjennom. Kall meg gjerne feig, men det som du har vært utsatt for er ikke pent, og jeg har ikke kapasitet til å gå gjennom det samme selv nå.

 

Slik som saken har utviklet seg skjønner jeg at dette ikke er en enkel sak å håndtere for ledelsen i politidistriktet. De er nå meget godt kjent med at «noen» er under gransking, og de vet også at det ikke ville vært tatt ut tiltale mot den andre dømte parten dersom nødvendige etterforskningsskritt hadde blitt iverksatt.

 

Det enkleste vil nok da dessverre være å si at domstolen har vurdert vedkommende som skyldig, og deretter tie saken ned. Det andre alternativet, å erkjenne at det er gjort grove feil som har ført til en uskyldig domfelt, i dette som nå har blitt en prestisjesak, vil nok være en langt tyngre vei å gå. Selv om det er den eneste faglige korrekte veien videre.

 

Jeg er derfor glad for at du har et ivrig pressekorps og gravende journalister med deg på laget. Og jeg krysser alle fingre for at politiledelsen skjønner alvoret og trykker på for at granskningen av «noen» ikke treneres ytterligere. Det synes å være den eneste muligheten for at saken kan ta en riktig vending.

 

Lykke til videre. Jeg håper rettferdigheten seirer til slutt. Beklager nok en gang min anonymitet. Du må gjerne legge brevet ut på bloggen din dersom det føles støttende. Kanskje kan det føre til at andre kollegaer som også kjenner saken og er litt tøffere enn meg tør å stå frem og fortelle. For jeg vet at det er flere enn meg som synes at dette ikke er vårt flotte Oslopoliti verdig.

TOPPEN AV ISFJELLET?

 


 

 

Jeg får så mange tilbakemeldinger fra dere der ute! Med fine, oppmuntrende ord og lykkeønskninger. Og jeg setter stor pris på hver eneste en. Tusen takk! De gir meg styrke og inspirasjon til å fortsette denne kampen.

Jeg har imidlertid også fått tilbakemeldinger som gjør meg redd. Redd for hva som har foregått i dette landet over tid. Redd for hva som har fått lov til å foregå. Redd for hva som fremdeles foregår. Og de tilbakemeldingene inneholder enkeltpersoners og familiers egne erfaringer knyttet til politi og rettsvesen.

Og jeg har jo visst at denne konkrete saken ikke er den eneste i sitt slag. Jeg lurer imidlertid på om problemet knyttet til dette temaet er mye, mye større enn jeg noen gang har våget å tenke. 

Jeg begynner å tro at jeg, med denne saken, pirker borti toppen av et gigantisk isfjell.

Og det gjør meg skikkelig skremt.

For noen dager siden fikk jeg melding fra en tidligere fengselsbetjent. Han sluttet i sitt yrke fordi han følte på et stort ubehag; Han hadde en bestemt oppfatning av at flere av de innsatte aldri burde vært innsatte. At de var uskyldig dømt.

For noen måneder siden ble jeg kontaktet av 2 personer som soner fengselsstraffer på ulike sider av landet. Begge hevder at de er uskyldig dømt. Og jeg tror dem. Jeg kjenner deres historie nå, og jeg ser mye av det samme som har foregått i "min" sak.

Vi kan ikke ha disse tilstandene i Norge! Vi kan da ikke det!?!

Akkurat dette isfjellet må smeltes! Og fokus på problematikken er helt avgjørende for resultatet.

Derfor håper jeg du forteller om denne saken til alle du kjenner. At du deler bloggen og innleggene på Facebooksiden "Justismord i Norge." Da kan denne saken brukes som eksempel til å peke på noe mye større.

Det handler om helt grunnleggende rettsprinsipper. For alle og enhver.

Og det er det vel verdt å engasjere seg i forhold til.

 

lillie

 

 

 

 

 

  

 

NY INFO OM VARSLERSAKEN I OSLO POLITIDISTRIKT

Dagens blogginnlegg består av en videofilm som er lagt ut på Facebooksiden "Justismord i Norge."

Se den!

Og del den gjerne.

Takk.

 

lillie

DET STORE BILDET


 

 

 

Det er viktig for meg å presisere at denne kampen er så mye større enn den konkrete saken. At denne saken er helt horribel er det ingen som helst tvil om. Samtidig er det viktig å se det store bildet. Og med det mener jeg å benytte saken og peke på det prinsipielle ved den.

Denne saken dreier seg ikke bare om de menneskene som er direkte berørt. Det som har foregått her har tvert imot betydning for alle og enhver i dette landet.

Her har enkeltpersoners rettssikkerhet blitt satt helt til side.

..............Og hvorfor skal ikke det kunne skje igjen?

Jeg har skrevet mange blogginnlegg. Og det er mange detaljer å holde styr på. Kanskje er det vanskelig å se de store linjene her. Det helt grunnleggende.

La meg hjelpe til litt:

I Norge i dag er det fullt mulig å oppsøke en politistasjon, fremsette usanne påstander (som aldri kontrolleres av politiet) og i verste fall få en person dømt.

"Enkelt og greit."

Jeg håper du forstår hvor farlig det er. Hvor alvorlig det er. 

Ønsker du slike tilstander i Norge?

Jeg gjør ikke det. Det minner om tilstander i stater vi ikke liker å sammenligne oss med. 

Og det er derfor jeg kjemper denne kampen. 

Neste gang kan det være du som rammes.

Eller jeg.

 

lillie

 

 

 

 

HVORFOR GJØR JEG DETTE?

Innledningsvis vil jeg takke for all respons! Jeg setter stor pris på alle meldinger, delinger, likes og kommentarer. Både her på bloggen, og på Facebooksiden. Flere av dere har delt egne erfaringer knyttet til politi, rettsvesen og andre offentlige etater. Tusen takk!

Kanskje lurer noen på hvorfor jeg gjør dette. Hvorfor jeg roper så høyt om det kritikkverdige som har foregått i denne saken. Hvorfor jeg bruker så mye tid på det. Hvorfor jeg holder ut så lenge.

Og svaret er enkelt. 

Jeg gjør dette fordi vi ikke kan ha et politi som opererer på denne måten! 

Jeg vet at det gjøres godt politiarbeid også. Det skulle da virkelig bare mangle.

Men det som har foregått i denne saken er altså mulig i Norge i dag. Og sånn kan vi ikke ha det!

Og hvis ingen protesterer blir det jo ingen endring. Da får det fortsette.

Jeg er bare en person. Og de 3 siste årene har gjort meg veldig klar over at jeg har påtatt meg fighten mot et helt system. David mot Goliat, altså...

Det spesielle er selvsagt at jeg fighter fra innsiden av det samme systemet. Jeg drar jo på jobb i Oslo politidistrikt hver dag. 

Og jeg har fått et par spørsmål og kommentarer knyttet til nettopp dette. Hvordan er jobbhverdagen? Hvordan greier du å utføre arbeid innen en etat som du samtidig kritiserer? Dette må være vanskelig.

Men det er egentlig ikke det.

For hva er det jeg fighter mot?

Jeg fighter mot urett, hårreisende etterforskning og forskjellsbehandling.

Og hva er det jeg fighter for?

Jeg fighter for rettssikkerhet og likhet for loven.

Og etter mitt syn burde dette være en selvfølge for alle politifolk. 

Så hvor er alle de andre.....? 

 

Jeg kommer til å fortsette fighten. Det behøver ingen å tvile på. 

Og fighten er større enn denne aktuelle saken.

Fordi rettssikkerhet skal gjelde for alle!

 

 

lillie

 

  

 

 

 

Ikke glem hvem Noen er


 

 

Ok, nå har vi altså fastslått at Noen (som innga den falske anmeldelsen og ringte inn den falske nødmeldingen til politiet) og etterforskningslederen har en TILKNYTNING til hverandre.

Eller; det er faktisk politiet selv som har fastslått det. Og det fastslo altså politiet i juli 2016, i det påtegningsarket som jeg tilfeldigvis ble oppmerksom på. Jeg er ikke så god med tall, men til og med jeg forstår at det betyr at politiet i Oslo har sittet med denne kunnskapen i snart ett år.

Det er ganske mange dager. Og enda flere timer. Og en hel haug med minutter. Politiledelsen kunne foretatt mye opprydding på den tiden. Hvis den ville.

Men tilbake til dette tilknytningsforholdet mellom Noen og etterforskningslederen.

Jeg bare MÅ minne om hvem denne Noen er. For vi snakker jo ikke om "hvem som helst." Og det faktum at Noen er den hun er gjør at ihvertfall jeg lurer VELDIG på hva dette TILKNYTNINGSFORHOLDET består i. 

For Noen er jo en av Norges mektigste kvinner. Og jeg skulle virkelig ønske at jeg kunne skrive navnet hennes her. Det hadde vært så deilig! Å bare stikke hull på byllen og la gørra flyte utover, liksom. 

Men da blir jeg vel saksøkt.

Og det gidder jeg ikke akkurat nå.

Men hun er altså en av de mektigste. Og du forstår sikkert at man kan få til mye når man er mektig. 

Og i denne saken tror ikke jeg INITIATIVET til alt som har foregått kommer fra politiet selv. Det fratar ikke politiet ansvaret, selvsagt. Langt, langt ifra.

Jeg er imidlertid helt overbevist om at alle bevisste handlinger og unnlatelser fra politiet i denne saken har en veldig sterk sammenheng med hvem Noen er

La meg minne om litt av det Noen har "fått til":

  • Hun fikk politieskorte til politistasjonen etter at den falske nødmeldingen ble ringt inn. Med en svipptur hjemom for hente Ipaden der jeg antar at hele den falske historien allerede var skrevet ned. Kjekt å ha da hun skulle inngi den 9 sider lange anmeldelsen, sikkert.
  • Hun slapp å dokumentere noen av påstandene i anmeldelsen. Hun behøvde heller ikke å angi med tid og sted. Det var helt greit å bare gi politiet en "smørbrødliste" med påstander. Ingen av dem ble sjekket ut.
  • Hun fikk utlevert politidokumenter, av politiet, for oppbevaring hjemme i det store, dyre huset.
  • Hun fikk sette betingelser for etterforskningen. I direkte dialog med etterforskningslederen. Dette står svart på hvitt i noen av dokumentene.
  • Hun fikk påvirke viktige vitner i saken. Dette står også svart på hvitt. De har selv fortalt politiet at hun har påvirket dem.
  • Politidokumenter (som viste at hennes påstander var falske) forsvant fra saken.
  • Vitner (som ønsket å forklare at hennes påstander var falske) ble nektet avhørt.
  • Dokumentasjon, som viser at hennes påstander er falske, ble nektet innhentet.

 

Og så har vi jo den lille detaljen at undertegnede ble kastet ut av politietaten en periode. Men jeg sloss meg jo som kjent tilbake.

Du skjønner at ikke "hvem som helst" får til alt det som er listet opp ovenfor, ikke sant? Så uansett om det er POLITIET som har det store ansvaret her, så må vi ikke glemme Noen. Hun er en samfunnstopp som har benyttet sin makt, utnyttet systemet og satt andres rettssikkerhet ut av spill.

Og sånt glemmer vi ikke så lett.

Ikke sant?

 

lillie 

 

 

 

 

POLITISKANDALEN ER ET FAKTUM!

 


 

 

Dere som har lest alle blogginnleggene har nå fått rimelig god oversikt over hva som har foregått i denne saken. Dere har lest om Noen, om det falske nødanropet til politiet, om den falske anmeldelsen, om den hårreisende politietterforskningen der opplysninger ikke er kontrollert og der dokumenter er fjernet fra saken. Og dere har lest om min varsling som følge av alt dette.

Som dere nå har blitt gjort oppmerksom på gjentatte ganger har jeg jobbet som politi i Oslo i mange år, flere av disse årene som etterforsker av alvorlige straffesaker.

Og når det gjelder denne aktuelle saken har jeg helt fra starten i 2014 stilt meg selv spørsmålene; "Hva i huleste er det som foregår?" og "Hvordan er dette mulig?"

Og nå har jeg funnet svaret!

For et par dager siden ble jeg oppmerksom på et dokument. Og det dokumentet er skrevet av en politiadvokat i Oslo politidistrikt. Og dokumentet inneholder opplysninger som ikke tåler dagens lys. Og det er derfor jeg skriver om det her.

Hvis du har lest Dagbladets artikkel vet du at Noens eks har anmeldt Noen for blant annet falsk anmeldelse. Du vet også at saken etterforskes på Romerike. Romerike politidistrikt er såkalt settepolitidistrikt for Oslo, fordi det foreligger grunner til at Oslo i dette tilfellet ikke kan etterforske saken.

Og det er nå det blir interessant.

Det dokumentet jeg nevnte for et par linjer siden er et såkalt Påtegningsdokument. Og i det dokumentet skriver politiadvokaten begrunnelsen for hvorfor saken ikke kan etterforskes i Oslo.

Og her kommer den. Politiets egen begrunnelse, altså. Og jeg har kun byttet ut ett ord. Du kommer til å forstå hvilket.

"Saken antas å ikke kunne etterforskes og avgjøres i vårt politidistrikt idet Noen har TILKNYTNING til ansatte i politidistriktet som tidligere er straffet for brudd på taushetsplikten."

!!!!!!!!!!!!!!!!

Du husker hvem som er straffet for brudd på taushetsplikten, ikke sant? Nettopp: Det er etterforskningslederen i den saken som nå granskes av PwC!

Du har helt sikkert forstått sammenhengen her nå, men jeg synes det er verdt å presisere:

Noen har altså en TILKNYTNING til etterforskningslederen i saken! 

Og vet du hvor lenge Oslo politidistrikt har visst om denne TILKNYTNINGEN? 

Siden juli 2016.......!!! Det var nemlig da det aktuelle dokumentet ble skrevet. 

Og har politiet foretatt seg noe i forhold til dette?

NEI!

Trenger jeg å si mer enn at skandalen er et faktum?!?

Og den er bekreftet av politiet selv......!

 

lillie

 

 

 

 

  

  

 

OPPDATERING



Jeg vet at det er mange nye lesere av bloggen og av Facebooksiden "Justismord i Norge."

Her kommer en liten oppdatering, også med noe ny info for dere som har vært med en stund.

Denne bloggen kom altså i stand som følge av at politiet i Oslo gjennomførte en så hårreisende dårlig etterforskning i en sak at jeg så meg nødt til å produsere et formelt varsel som tok for seg mine observasjoner. Varselet ble sendt via den formelle varslingskanalen (Ernst&Young) høsten 2016. Etter mye "om og men" fra OPDs side, besluttet endelig politimesteren i Oslo at Majorstuen politistasjons etterforskning av den aktuelle saken skulle granskes eksternt. Mandat ble utarbeidet og gransking ble igangsatt av PwC i mars 2017.

Denne bloggen har så langt ca. 45.000 lesere, og  Dagbladet har hatt flere oppslag om saken.

Og hvem er så varsleren? Altså jeg?

Jo, jeg ble uteksaminert fra Politihøyskolen i 2000 og har vært ansatt i Oslo politidistrikt siden da. Jeg har arbeidet innenfor ordenstjeneste, forebyggende tjeneste og etterforskning. I flere år var jeg ansatt som etterforsker av alvorlige straffesaker ved seksjon for volds - og seksualforbrytelser på politihuset i Oslo. Også i dag jobber jeg som etterforsker i OPD.

Så jeg kan politiarbeid. Jeg kan etterforskning. Jeg kjenner igjen feil i etterforskningen når jeg ser dem. Jeg er en forkjemper for den enkeltes rettssikkerhet. Derfor er jeg en varsler i dag.

Rapporten fra PwC ventes i disse dager.

Noe av det som har vært (og er) ekstremt frusterende med denne saken, i tillegg til at politiet har håndtert den som beskrevet ovenfor, er at det fins så mange mennesker der ute som vet hvor sannheten ligger. Det er så mange som vet at i bunnen for denne saken ligger det en falsk politianmeldelse. Det er så mange som vet at det som påstås i anmeldelsen er så langt fra sannheten som det er mulig å komme.

Og i og med at det er så mange som vet dette er det så himla frustrerende at det ikke er noen som GJØR noe. At jeg står alene og roper. Det burde ikke vært sånn. Det er nemlig mennesker som risikerer å bli svært skadelidende, som følge av all urett som har blitt begått til nå. Og det vet folk. Likevel har "alle" til nå valgt å skygge unna. 

Og ja; jeg skjønner at det kan være ubehagelig å engasjere seg. Og jeg skjønner at det kan være fristende å overbevise seg selv om at man ikke har noe ansvar eller at andre sikkert gjør noe.

Problemet er at det etterhvert kan bli mye mer ubehagelig å oppleve at man BURDE ha foretatt seg noe. Fordi man faktisk kunne ha bidratt positivt. Men fordi man IKKE gjorde noe, bidro man istedet negativt. Gjennom sin passivitet.

OG DA ER DET FOR SENT......

Vi skriver 10. juni 2017. Saken startet 15. mai 2014. Etter omtrent 3 år med viten om alle løgnene er det nå faktisk EN person som har gjort noe. I tillegg til meg. Jeg vet ikke hvem personen er. Men vedkommende har skrevet et anonymt brev. Til en etat som er inne i denne saken. Et lang brev. Og i brevet skisserer personen SANNHETEN. Og sannheten er selvsagt det motsatte av det som hevdes i den falske anmeldelsen.

Det er selvsagt på sin plass å si TAKK! Også TUSEN TAKK! Og det er bare å håpe på at flere henger seg på. Og forteller sannheten. Man kan jo følge vedkommendes eksempel. Og sende et brev. Til politiet, f.eks. Og hvis man lurer på om man skal eller ikke, så kan det kanskje være et tips å kjenne på egen samvittighet....?

Avslutningsvis deler jeg en kommentar jeg fikk på blogginnlegget fra 28. januar 2017. Ikke for å fremheve meg selv, men fordi kommentaren kommer fra en person som "kjenner" meg gjennom politijobben. Og det er viktig for meg at du forstår at jeg er svært opptatt av profesjonalitet og kvalitet i arbeidet. 

"Hei Lill - Karine. Du husker helt sikkert ikke meg, men vi har møttes i jobben. Jeg er ikke politi. Jeg er veldig imponert over kvaliteten i ditt arbeid fra det jeg har sett av deg i jobben, og jeg er helt trygg på at du er hel ved og topp menneske. Jeg har lest meg gjennom hele bloggen din i dag, og jeg tviler ikke et øyeblikk på at det du skriver stemmer. Det er bare så fryktelig, og jeg tenker det finnes ikke ord for å beskrive hvordan du må ha hatt det disse årene. Aldri aldri gi deg!"

Jeg gir meg ikke! Men jeg ønsker meg flere på laget......

 

lillie

 

 

 

 

 

 

22.05.2017

I dag har jeg vært i Drammen. På jobb for Oslo politidistrikt. Og tatt avhør. I straffesak.

Og på veien dit hørte jeg et innslag på radioen som fikk meg til å tenke at jeg må skrive et innlegg på bloggen. Det har vært stille en stund. Fordi det ikke har skjedd så mye. Eller; det har skjedd både det ene og det andre. Men det har ikke vært sånt som jeg har kunnet skrive om. Foreløpig. Og vi venter fremdeles på rapporten fra PwC. Så vet du det. Og rapporten skal visstnok være ferdig før sommeren. Og det er vel omtrent nå. 

Men tilbake til innslaget på radioen. Det handlet om forsikringssvindel. Kanskje hørte du det også.

NRK intervjuet en forsikringsagent. Vera. Som fortalte hvordan hun jobber med slike saker. Hun fortalte at hun har politibakgrunn. Og hun ga konkrete eksempler fra forsikringssaker hun har utredet.

Hun fortalte blant annet om en mann som, etter en ferie, meldte utemøblene sine stjålet. Men han lurte ikke Vera. For Vera gjorde etterforskningsjobben sin. Og sjekket alle mulige kilder for å finne ut av om det mannen påsto stemte eller ikke. Og Vera fant et bilde postet på Facebook. Som viste utemøblene. I hagen til den aktuelle mannen. På et tidspunkt ETTER at mannen påsto at møblene ble tatt.

Og konfrontert med dette beviset tilsto mannen at han hadde løyet. 

Og Vera fortalte i programmet hvor viktig det er at hun, som forsikringsagent, forholder seg objektiv og tester ulike hypoteser for å finne frem til sannheten.

Og jeg nikket og nikket. Der jeg satt i bilen. Og var så enig med Vera.

Men så sa Vera; "Som forsikringsagent arbeider jeg på samme måte som politietterforskere."

Og da sluttet jeg å nikke.

For det stemmer ikke.

Nødvendigvis.

Det vet jeg.

Det vet du, hvis du har fulgt med på saken som danner grunnlaget for denne bloggen.

Nei, Vera; Som forsikringsagent arbeider du på den måten politietterforskere BØR arbeide. I dette eksempelet var et bilde helt avgjørende. Og det skal det jo være. Mens for enkelte politietterforskere (og ledere) vet vi altså at slike avgjørende bevis (som viser at Noen lyver og lyver og lyver og lyver) ikke tas med i betraktningen i det hele tatt.

Og det får meg til å lure på om de beste politifolkene er å finne i forsikringsbransjen.

Det er isåfall fint for de ærlige forsikringstakerne.

Men det er en skandale for rettssikkerheten.

Både din.

Og min.

 

lillie

   

FALSK FORKLARING

 


 

 

 

Bildet viser en artikkel fra Asker og Bærum budstikke i dag. Saken dreier seg om en kvinne som nå er tiltalt for å ha forklart seg falskt for politiet.

Saken har altså flere likhetstrekk med saken som danner grunnlaget for denne bloggen. Blant annet:

  • Bevisst uriktig forklaring på flere punkter.
  • Forklaringen ble gitt i en straffesak.

 

Artikkelen avsluttes med en uttalelse fra førstestatsadvokat Kampen:

"Rettsstaten avhenger av at vitner forklarer seg sannferdig. Det er alvorlig at noen forsøker å påvirke utfallet av etterforskninger og rettssaker med bevisst uriktige forklaringer."

Og det er jo akkurat det som er poenget.

Staten Norge er faktisk helt avhengig av at de som bringer anmeldelser og forklaringer inn for politiet SNAKKER SANT. At de ikke kommer med historier de vet ikke stemmer. At de ikke lyver og manipulerer. At de ikke misbruker vårt felles system.

Derfor er det SVÆRT ALVORLIG når noen ikke følger reglene når det gjelder dette. Og det har jo også politiet på Romerike bekreftet. Senest i Dagbladet på lørdag.

Og for å poengtere hvor alvorlig det er, i tillegg til å minne om at det er STRAFFBART og kan medføre flere års fengselsstraff: Alle som innleverer en politianmeldelse i dette landet må signere på at de er kjent med at det er nettopp det. Straffbart, altså. Å inngi en bevisst uriktig anmeldelse. Og å forklare seg bevisst uriktig.

Anmelder - og vitneansvaret, heter det. Så det er ikke sånn at man, i etterkant av å ha forklart seg bevisst uriktig, kan si ....."Eeeeeeh, oida unnskyld, jeg visste ikke det, jeg. Beklager, altså; det skal aldri gjenta seg." Og så er det greit, liksom. Det er ikke sånn. Hvis noen trodde det. Eller Noen.

Neida. Det er ikke sånn. Det vet jeg. Fordi jeg er politietterforsker. Faktisk. Og drar på jobb i Oslo politidistrikt hver dag. Og tar avhør. Og i den innledende fasen av hvert eneste vitne - avhør og fornærmet - avhør sier jeg (og alle mine kollegaer): "Du gjøres kjent med vitne - ansvaret. Det vil si at det er straffbart å forklare seg bevisst uriktig under avhøret."

Og avhøret avsluttes med at vedkommende leser igjennom og signerer.

Og da er det vedtatt. 

 

lillie

 

 

TAKK!

 


 

 

Dette innlegget benytter jeg til å takke.

Jeg vil takke alle som har lest bloggen så langt. Det nærmer seg 40.000. 

Jeg vil takke dere som har henvendt seg til meg, som følge av at dere har blitt oppmerksomme på denne saken. Noen av dere kjente jeg fra før, andre ikke. Flere har fortalt sine egne historier, blant annet om opplevelser knyttet til politi og rettsvesen. Flere har kommet med tilbakemeldinger om at de setter pris på at jeg står fram og løfter temaene rettssikkerhet og varsling fram i lyset. Det varmer å få vite sånt.

Jeg håper dere alle blir med videre. Kampen fortsetter, selvsagt. Jeg har lovet å ikke gi meg, og alle som kjenner meg vet at jeg holder det jeg lover. De som ikke kjenner meg kan også være helt trygge på akkurat det.

Og det kommer mer av interesse, følg med!

Avslutningsvis drister jeg meg til å be hver og en av dere om et par tjenester:

Fortell om saken til andre. Fortell om avisartiklene. Fortell om bloggen. Del den. Fortell om Facebook - siden Justismord i Norge. Del den.

I løpet av de snart 3 årene som har gått siden denne saken ble igangsatt har flere instanser og etater gjort mange forsøk på å tie den ihjel. 

De kommer ikke til å lykkes.

Jeg fortsetter å rope.

Rop sammen med meg, vær så snill.

TAKK!

 

lillie

 

  

DET ER JEG SOM ER NOENS EKS

Det er nå snart 3 år siden Noen anmeldte meg falskt til politiet, etter et samlivsbrudd som jeg tok initiativ til.

En gang trodde jeg at norsk politi og norsk rettsvesen fungerte slik det er ment å fungere. At den enkeltes rettssikkerhet ble ivaretatt, og at hvilket samfunnslag man tilhørte ikke hadde betydning for hvordan en politietterforskning ble lagt opp. Jeg trodde faktisk det.

Nå tror jeg helt annerledes. Eller; jeg vet at det er helt annerledes. 

Du som vet hvem jeg er, vet også hvem Noen er. Du vet hvem jeg har vært samboer med i 19 år. Du vet at hun har mye penger. Du vet at hun har mye makt. Du vet at hun omgir seg med betydningsfulle personer. Personer du leser om i avisene hver eneste dag. Du vet at hun innehar viktige styreverv. Du vet at hun står på listen over Norges mektigste.

Og nå vet du altså hva hun er istand til å gjøre. For å ramme en uskyldig person. For å gjøre et forsøk på å ødelegge et menneskes tilværelse.

Og det er ingen som helst tvil om at hun er godt hjulpet av norsk politi. Det er bare å lese gårsdagens blogginnlegg for å se sammenhengen her.

Det er imidlertid et uomtvistelig faktum at det er Noen som har tatt initiativet til det hele. Det var Noen som gikk til det skritt å faktisk innlevere den falske anmeldelsen. Og det er Noen som har servert løgn, på løgn, på løgn, på løgn til politiet. Løgner politiet burde og skulle ha avslørt (og som de har blitt gjort oppmerksom på og fått dokumentert gjentatte ganger), men likevel.

Det er Noen som nå er politianmeldt for blant annet falsk anmeldelse og falsk forklaring. Det kunne du lese om i Dagbladet i går. Sakene etterforskes altså på Romerike, og som påtaleansvarlig gir uttrykk for; Dette er alvorlig.

Vet du hvor alvorlig det er?

Vet du hvilken strafferamme vi snakker om når det gjelder falsk anklage?

Ikke?

Vi snakker opp til 10 års fengsel.

10 års fengsel.

Forstår du hvor alvorlig dette er?

Forstår du hva Noen har utsatt meg for?

Nå er det faen meg nok! Jeg finner meg ikke i å bli misbrukt på denne måten! Jeg er utsatt for et massivt overgrep, og nå må dette absurde spillet fra Noen ta slutt. Nå må den som faktisk har gjort noe galt stilles til ansvar.

Og den som har gjort noe galt er altså ikke meg, men min eks - samboer!

Politiet jobber nå med saken. De sitter med OMFATTENDE mengder dokumentasjon på at det Noen har påstått ikke stemmer.

De sitter med OMFATTENDE mengder dokumentasjon som viser at en samfunnstopp har LØYET og MISBRUKT hele rettssystemet.

Vi er alle avhengige av et politi og et rettssystem som fungerer slik det er ment. Som behandler alle likt. Som håndterer BEVIS på korrekt måte.

I denne saken har Noen altså misbrukt det offentlige for å berike seg selv og oppnå personlig vinning. Og det snart 3 år lange arbeidet vi har nedlagt gir nå endelig resultater, ved at Noens straffbare handlinger faktisk etterforskes av politiet på Romerike. 

 

Avslutningsvis kommer en hilsen til Noen: Jeg kommer ALDRI til å gi meg når det gjelder denne saken! 

Hvis du lurte på det.

 

Noen eks

 

 

 

 

 

 

 

ALVORLIG TALT!


 

Jeg vet at bloggen har nye lesere i dag. Derfor starter dette innlegget med en bitteliten oppsummering:

Våren 2014 innleverte Noen en falsk anmeldelse mot sin eks. Dessverre et ganske vanlig fenomen i forbindelse med samlivsbrudd. Der den ene ønsker å sverte den andre. 

Og hvordan vet jeg at det er et ganske vanlig fenomen?

For det første har jeg vært i live i over 40 år. Jeg har derfor rukket å lese ganske mye, og jeg har rukket å snakke med ganske mange som har kunnet informere om slikt.

For det andre har jeg arbeidet som politi i Oslo siden 2000. I mange av de årene som etterforsker. Den dag i dag arbeider jeg som etterforsker. Jeg har derfor konkret erfaring med nettopp slike saker.

Det skal selvsagt også nevnes at dette med falske anmeldelser i forbindelse med samlivsbrudd er godt kjent for ALLE politifolk, som en del av opplæringen og som en del av f.eks. etterforskningsplaner som benyttes daglig.

Ok, la oss gå videre.

Den nevnte eksen er min samboer i dag.

Og den politietterforskningen som ble foretatt ved Majorstuen politistasjon etter at den falske anmeldelsen ble innlevert, var så hårreisende at jeg faktisk synes det er vanskelig å finne ord som beskriver den. Og det sier mye, fordi jeg kan ganske mange ord.

Etterforskningen var ihvertfall så dårlig at jeg så meg helt nødt til å innlevere et formelt varsel for å få Oslo politidistrikt til å ta dette på alvor.

Og for at du skal få vite (eller bli påminnet om) hvor hårreisende etterforskningen var, nevner jeg noen faktorer:

Vedkommende som innleverte anmeldelsen ble ALDRI avhørt av politiet eller stilt spørsmål i forhold til det vedkommende påsto. Politiet tok altså imot opplysingene uten å kontrollere dem nærmere.

Vedkommendes anmeldelse er FULL av påstander som beviselig ikke stemmer. Og når jeg skriver beviselig så mener jeg BEVISELIG. Til politiet ble det (fra "denne siden") nemlig innlevert en stor mengde dokumentasjon som viser at vedkommendes påstander ikke stemmer. Men politiet la denne dokumentasjonen nederst i bunken, og gjorden ingenting med den.

Og det var ikke bare at politiet la dokumentasjon nederst i bunken.

Neida, politiet FJERNET også dokumentasjon fra sakskomplekset. Mange sider. Og de sidene er selvsagt dokumentasjon som viser at det som ble påstått i anmeldelsen IKKE stemmer.

Og det stopper jo ikke der.

Politiet leverte ut anmeldelsen, altså det 9 sider lange dokumentet, til vedkommende som hadde kommet med de falske opplysningene. Slik at vedkommende kunne levere denne til et av de viktigste vitnene i saken. Slik at dette vitnet kunne lese denne anmeldelsen (med alle de falske påstandene) i 3 MÅNEDER før vedkommende ble avhørt av politiet.

Og dette vitnet FORTALTE til politiet at anmeldelsen var lest mange ganger. Og at vedkommende derfor var svært påvirket.

Og politiet?

Syntes det var heeeeelt uproblematisk.

!

Og bare for å nevne en ting til: Vitner som har informasjon som også viser at påstandene i anmeldelsen IKKE stemmer, ble nektet avhørt av politiet.

Poenget er at politiet ønsket IKKE å ta hensyn til at de hadde å gjøre med en falsk anmeldelse. Politiet ønsket tydeligvis å "ta" feil person!

Og min varsling har ført til flere oppslag i Dagbladet. Og i ett av dem kan du lese at varslingen har ført til gransking av etterforskningen. Oslo politidistrikt forsto nok etterhvert at jeg IKKE kom til (og IKKE kommer til) å gi meg. Så ledelsen i OPD ga PWC i oppdrag å foreta en objektiv gransking.

Granskingen startet i begynnelsen av mars, og den pågår fremdeles. 

Og i dag har det altså vært nytt oppslag i Dagbladets papirutgave. Artikkelen kan du lese på Facebooksiden "Justismord i Norge."

La meg utdype den artikkelen litt:

Som du kan lese er vedkommende som innleverte den falske anmeldelsen i 2014 altså POLITIANMELDT, for blant annet falsk anmeldelse og falsk forklaring. Sakene etterforskes av Romerike politidistrikt. Den første anmeldelsen ble innlevert allerede SOMMEREN 2016. Og det skal ikke veldig mye hjernekapasitet til for å forstå at det begynner å bli ganske lenge siden. Det skal heller ikke så mye kapasitet til for å forstå at politiet på Romerike altså har sittet med VIKTIG informasjon mot vedkommende som innga den falske anmeldelsen i 2014 i laaaang tid. Uten å foreta seg noe.

Og hvis du og jeg tenker litt sammen; Hvor sannsynlig tror du det er at politiet på Romerike lot sakene ligge så lenge nettopp FORDI sakene inneholdt så MYE informasjon mot vedkommende som innleverte den falske anmeldelsen i 2014? Jeg tror det er VELDIG sannsynlig! Eller nei; Jeg tror det er HELT SIKKERT!

Det er jo helt tydelig at politiet arbeider hardt for å dekke over feil på feil på feil på feil som politiet har begått tidligere. Og dette er POLITIET, altså! Som både du og jeg og alle andre er helt avhengige av å ha tillit til.......!  

Og jeg har viktig informasjon knyttet til nettopp disse anmeldelsene. Så jeg har siden sommeren 2016 bedt politiet på Romerike om å bli avhørt som vitne. Og det tok altså  9 MÅNEDER før jeg ble innkalt. Og den eneste grunnen til at jeg ble innkalt var at sakene begynte å få mediaoppmerksomhet.

Så jeg var til vitneavhør på Romerike rett før påske. Og det var en mildt sagt selsom opplevelse.

På Romerike ble jeg møtt av en etterforsker som altså instruerte meg (et vitne i saken) om hva min forklaring skulle dreie seg om og hva den IKKE skulle dreie seg om....! Etterforskeren ga også uttrykk for manglende lyst til å etterforske sakene, og hadde til og med gjort forsøk på å slippe å etterforske dem.

Er det mulig?

Tydeligvis.

Skal det være mulig?

NEI!

Og ikke nok med det.

Etterforskeren hadde ikke lest alle saksdokumentene. Og hadde heller ikke kontroll på hvor saksdokumentene befant seg. 

Forstår du nå hvorfor jeg til Dagbladet uttaler at jeg ikke blir tatt på alvor?!?

Og det er jo ikke bare jeg som ikke blir tatt på alvor i denne saken! Det er INGEN som blir tatt på alvor i denne saken. Og den enkeltes RETTSSIKKERHET blir ikke tatt på alvor slik politiet oppfører seg i denne saken. Heller ikke DIN rettssikkerhet blir tatt på alvor når det som foregår i denne saken er mulig.

La meg avslutte dette innlegget med å fortelle litt om PWCs gransking.

Jeg var i et flere timer langt intervju hos PWC i begynnelsen av mars. Etter at Oslo politidistrikt altså hadde bestemt at den hårreisende etterforskningen foretatt ved Majorstuen politistasjon skulle granskes. 

Og i løpet av de timene oppdaget jeg følgende; Det er svært mye som tyder på at CA 80 SIDER av min varsling IKKE har blitt oversendt fra Oslo politidistrikt til PWC. Og akkurat de sidene inneholder SVÆRT VIKTIG informasjon.

ALVORLIG TALT! 

HVA ER DET SOM FOREGÅR?

lillie

 

 

 

 

 

NY ARTIKKEL I DAGBLADET

 

Hei!

I dag er det altså lørdag 22. april. Grunnen til at det har vært stille på bloggen en stund er at vi har vært inne i en slags venteperiode. Ting har skjedd, men de har ikke skjedd så synlig. Om du forstår.

Eller sagt på en annen måte; jeg skulle ønske jeg kunne fortelle deg om alt som har foregått (og fremdeles foregår) i kulissene. Det kan jeg ikke akkurat nå. Men det kommer. Vær trygg!

Og noe kommer allerede i dag. Ny artikkel i lørdags - Dagbladet. På side 17. Nå (kl. 11.30) kun på papir, men forhåpentligvis på nett etterhvert.

I artikkelen kan du lese enda mer om politiets manglende ivaretakelse av den enkeltes rettssikkerhet. Det er virkelig så skremmende! Løp og kjøp!

Dette blogginnlegget er bare et lite drypp. Det kommer mer senere i dag.

Riktig god lørdag så lenge!

 

lillie


 

POLITIREFORMEN

 

 

 



Du har helt sikkert hørt om politireformen. Den store omleggingen som for tiden pågår i politi - og lensmannsetaten i dette landet.

Og flere høye herrer (stort sett) har uttalt seg om hvor flott alt skal bli når endringene er et faktum.

Ifølge min gode venn Wikipedia, som har vist seg å være mye mer trofast enn mange av de vennene jeg trodde jeg hadde, er hovedmålene med reformen dette:

Å effektivisere politistyrken i Norge.

Å fremheve arbeidet med kultur og ledelse. (Hva nå enn det betyr).

Å stille krav til responstid.

Og kanskje tenker du at dette er et kjedelig tema. Jeg tenker heller at det er ganske skummelt.

Se på de 3 punktene igjen. Er det ikke noe som mangler?

Jo!

Hva er det jeg har etterlyst i ca. alle mine blogginnlegg? I alle medieoppslagene der jeg har uttalt meg? I mine varslinger?

Jo:

K*V*A*L*I*T*E*T 

Det savner jeg.

Og det synes jeg faktisk du bør savne også.

For din egen skyld.

For din egen rettssikkerhets skyld.

Hvis du så Brennpunkt på Nrk1 for kort tid siden, blant annet om behovet for bedre etterforskningskompetanse, møtte du en annen dame som savner akkurat det samme. Nemlig Grete Lien Metlid, leder for seksjon for volds - og seksualforbrytelser på Politihuset i Oslo.

Vi må begynne å snakke om K*V*A*L*I*T*E*T, sa hun. Flere ganger sa hun det. 

Og Grete er en klok dame. Du bør lytte til henne.

Og til meg.

Vi vet begge hva vi snakker om. Det våger jeg å påstå.

Og jeg liker å våge.

Men det har du kanskje skjønt.

 

lillie

SAKSGANGEN


 

 

På tide med en liten oppsummering igjen.

Det er stadig nye lesere, og jeg har full forståelse for at det kan være mye å holde orden på i denne saken. Mange spørsmål kan sikkert dukke opp hvis man ikke leser alle blogginnleggene i rekkefølge. Målet er å gi noen svar her:

Den falske anmeldelsen ble innlevert i mai 2014. Samme dag som den falske nødmeldingen ble ringt inn til politiets operasjonssentral (112).

I politianmeldelsen fremsettes det en hel rekke falske påstander, som (naturlig nok) ikke dokumenteres eller underbygges nærmere.

Anmeldelsen oversendes til Majorstuen politistasjon, som rette "vedkommende" i forhold til å foreta den videre etterforskningen.

Og den jobben som gjøres fra politiets side i perioden mai 2014 til våren 2015 er ikke etterforskning. Det er "etterforskning." 

Det er i den perioden politiet ikke undersøker de nevnte påstandene i anmeldelsen nærmere. Det er i den perioden politiet nekter å avhøre vedkommende som har kommet med alle påstandene, til tross for gjentatte anmodninger om å gjøre nettopp det.

Det er i den perioden politiet utleverer anmeldelsen til vedkommende som har kommet med alle de nevnte påstandene, slik at vedkommende gir denne videre til et av de viktigste vitnene i saken. Og dette vitnet er selvsagt svært påvirket når vedkommende blir avhørt av politiet.

Det er i den perioden politiet nekter å avhøre vitner som kan forklare og underbygge at de falske påstandene er nettopp det. Falske.

Det er i den perioden politiet nekter å ta hensyn til bevis som ligger i saken, bevis som gir et tydelig bilde av at de nevnte påstandene ikke stemmer i det hele tatt.

Det er i den perioden politiet fjerner dokumenter fra sakskomplekset. Dokumenter som viser at de nevnte påstandene ikke kan stemme.

Det er i den perioden politiet nekter å innhente ytterligere dokumentasjon som viser at de nevnte påstandene ikke kan stemme. Selv om politiet blir informert om hvor denne dokumentasjonen fins.

Det er i den perioden politiet nekter å kryssjekke opplysninger fra vitner i saken. Til tross for at politiet blir gjort kjent med at vitnenes forklaringer ikke stemmer overens.

Og det er i den perioden etterforskningslederen på saken begår det mye omtalte taushetsbruddet. Dermed er det også i den perioden undertegnede blir kalt uegnet og uønsket i politiet og plutselig befinner seg "på gaten", uten tjenestebevis og uten lønn. Fordi jeg sa ifra om taushetsbruddet.

Og det er da jeg varsler for første gang. Og varselet handler om Oslo politidistrikts urettmessige gjengjeldelse mot meg, etter at jeg sa ifra om taushetsbruddet.

Deretter starter kampen for veien tilbake, for undertegnedes vedkommende. Etter noen måneder må Oslo politidistrikt bite i det sure eplet og gi meg ansettelsesforholdet tilbake. Etter omlag ett år får jeg igjen et konkret arbeidssted å forholde meg til.

Og det er da jeg varsler på nytt. Denne gangen vedrørende den horrible "etterforskningen" på Majorstuen politistasjon. Med henvisning til at slik saksbehandling fra politiets side er en katastrofe for menneskers rettssikkerhet, både i denne saken og generelt.

Og det er da det blir stille.

Fra Oslo politidistrikt.

Stille.

En lang stund.

Så det er da Dagbladet kommer inn i bildet.

Og jeg kommer på bilde. I Dagbladet. I flere artikler.

Og da våkner Oslo politidistrikt til liv igjen.

Og jeg blir kalt inn til møte med politiledelsen. Sammen med advokat John Christian Elden.

Og det er i det møtet visepolitimester Sponheim gir beskjed om at varslingen skal granskes. At hele "etterforskningen" på Majorstuen skal granskes. Av PWC.

Og granskingen er nå i full gang.

3. mars var jeg i et flere timer langt intervju med PWC.

Og nå venter vi på rapporten derfra.

Fortsettelse følger.

 

lillie

 

 

VERDENS LYKKELIGSTE LAND?

 


 

 

I dag, på vei til jobb, hørte jeg på radioen at Norge er kåret til verdens lykkeligste land.

På vei til jobben i norsk politi. Etaten jeg har vært en del av siden 2000. Og som i løpet av de siste 3 årene har vist seg fra sin aller verste side.  

Og da var det litt merkelig å høre at dette er selve lykkelandet.

For å si det sånn.

Og da jeg hørte at blant annet ærlighet er en av faktorene Norge scorer høyest på, ble det enda rarere.

For å si det sånn, også.

Mangel på ærlighet er jo selve utgangspunktet for saken som danner grunnlag for denne bloggen. Og uærlighet kjennetegner etterforskningen foretatt på Majorstuen. Og etterforskningslederens håndtering av taushetsbelagt informasjon. Og etatens behandling av undertegnede.

Og såvidt jeg vet er uærlighet det helt motsatte av det som det nå påstås er så veldig tilstedeværende i landet vårt.

Og det er politiet vi snakker om her, altså. Og Noen høyt opp i norsk næringsliv.

Så det er ikke småtterier.

Det er tusenvis i 155 ulike land som er spurt i undersøkelsen. Ingen har spurt meg.

Hvis jeg hadde blitt invitert til å delta skal du virkelig ikke se bort ifra at listen hadde sett annerledes ut.

Men da hadde resultatet blitt ærligere.

Ironisk nok.

 

 

lillie

 

TIDSKLEMME

 

 

 



Tidsklemme er et ganske nytt og populært uttrykk som beskriver en følelse av at tiden ikke strekker til for det man må gjøre eller ønsker å gjøre. Og det får meg til å tenke på hva jeg har brukt de siste snart 3 årene til. Og hva jeg skulle ønske jeg kunne ha brukt dem til. Hvis Noen ikke hadde funnet det for godt å misbruke systemet. Og hvis norsk politi hadde fungert etter hensikten.

La meg se:

Høsten 2014 og våren 2015 studerte jeg til sosionom. Jeg skrev bacheloroppgaven min. Det gikk bra. Men det kunne ha gått enda bedre. Og jeg kunne nok ha blitt ganske mye mindre sliten. Hvis det ikke hadde vært slik at jeg samtidig hadde startet fighten mot Noens falske anklager og fighten for rett og rettssikkerhet for en person som ikke har gjort noe galt. Og en fight for alle andre som risikerer å oppleve noe tilsvarende. Hvis det ikke blir satt fokus på dette. 

Og hvis det ikke hadde vært et faktum at politiet hadde startet sitt løp. Med den uhyrlige etterforskningen. Som var rigget fra starten. Kombinert med det ekstra krydderet at politiet fant det for godt å kaste meg ut av etaten etter at jeg sa ifra om det taushetsbruddet.

Så istedenfor å bruke min lange og tunge erfaring som etterforsker til å etterforske flere alvorlige saker i Oslo politidistrikt, måtte jeg altså bruke tiden på å gå i advokatmøter. Og skrive brev. Og skrive mailer. Og ta telefonsamtaler. Og motta telefonsamtaler. Og gå i møter med politiledelsen. Og oppleve at folk i etaten enten trakk seg unna meg. Eller kom med krasse tilbakemeldinger. Som absolutt ikke hørte hjemme i min retning. Med tanke på at det ikke var jeg som hadde gjort noe galt.

Og jeg måtte gå i vitneavhør. Både hos politiet på Majorstuen og hos Spesialenheten for politisaker. Og da Majorstuen politistasjon ikke ville la meg bli avhørt en gang til, på tross av (eller antakeligvis fordi) at jeg satt med nye opplysninger av betydning for saken, måtte jeg skrive min egen forklaring. Og levere den på Majorstuen politistasjon selv.

Og så måtte jeg bruke tid på å sende mail til Majorstuen politistasjon med krav om å få bekreftet at avhøret var mottatt og vedlagt saken. Og da jeg ikke fikk noe svar måtte jeg bruke tiden på å purre. Flere ganger. Og da jeg etter lang tid fikk beskjed om at Majorstuen politistasjon ikke fant min forklaring, og at forklaringen altså hadde forsvunnet på veien fra vakten og 2 etasjer opp, da måtte jeg bruke tid på å printe ut en ny. Og igjen dra til Majorstuen politistasjon og levere den. Og igjen måtte jeg bruke tid på å skrive mail for å få bekreftet at den var mottatt og vedlagt saken.

Og da Spesialenheten for politisaker henla saken om taushetsbruddet, og således nok en gang bekreftet at det hører til sjeldenhetene at politifolk blir "tatt" for lovbrudd som blir begått, måtte jeg bruke tid på å utarbeide en klage. Som ble sendt til riksadvokaten. Og han var jo enig i at saken ikke skulle henlegges. Og det er bra. Men sånt tar tid. Og tiden kunne vært brukt til noe annet.

Så istedenfor å gjøre en jobb for Oslo politidistrikt brukte jeg over ett år på alt det jeg nevnte i avsnittet ovenfor. 

Det kaller jeg sløsing med ressurser.

Og det har ikke norsk politi råd til.

For å si det sånn.

Og så skal man vel ideelt sett ha litt fritid også. Som helst skal benyttes til å gjøre noe hyggelig. Og avslappende.

Og joda, det har blitt litt av det også.

Men det har blitt mye av helt andre ting og.

For jeg har brukt mye tid på å være vitne. Eller anstand. Alibi. Vært med rundt omkring for å påse at Noen ikke kunne komme med enda flere falske anklager enn de som allerede forelå. Det holdt med dem, for å si det sånn.

Jeg har sittet i bil utenfor møter. Jeg har sittet på benk i skolegården. Jeg har stått utenfor vinduer og kikket inn. Jeg har sittet ved kafébord og passet på. Som en annen spaner. 

Og det har vært helt nødvendig å benytte tid på dette. 

Men det burde jo vært annerledes, ikke sant?

I disse dager er jeg tilbake i jobben som etterforsker i Oslo politidistrikt. Men jeg bruker fortsatt mye tid på helt andre ting.

Det er fremdeles avhør. Og det er presse. Og det er PWC. Og det er advokatmøter. Og det er mailer. Og det er telefonhenvendelser. Og det er møter med mennesker som jeg vet er viktige å ha kontakt med når det gjelder denne saken.

Og nå har jeg skrevet langt og lenge.

Avslutter med følgende:

I og med at politiet har vist seg fra sin verste side i denne saken, har jeg ikke ønsket noe annet enn å benytte tiden til å nettopp fighte!

Bare så det er sagt.

 

lillie

 

 

 

 

HYPOTESER

 


 

 

 

https://www.google.com/url?q=https%3A%2F%2Fwww.nrk.no%2Fdokumentar%2Fbrennpunkt-program-blir-undervisning-pa-politihogskolen-1.13429753&sa=D&sntz=1&usg=AFQjCNFkorQq_cv1RK6c5lHbrw6WDNwt7Q

 

Denne linken går til en artikkel om Brennpunkt - programmet på NRK som jeg skrev om for et par dager siden. Og som du kan se; programmet skal nå gjøres til en del av utdanningen ved Politihøyskolen. Både grunnutdanningen og videreutdanningen.

Og det er jo bra.

Men det er også tankevekkende. 

For det burde ikke vært behov for et slikt program. Egentlig. 

Men i og med at det er det, et behov altså, er det helt strålende hvis innholdet i programmet blir tatt på alvor.

Noe av det som trekkes fram i artikkelen er fokuset på alternative hypoteser. Det fokuset politiet skal ha under etterforskningen av en sak. Det vil altså si at en sak har flere sider. Det fins mange muligheter når det gjelder hva som har skjedd og ikke. Og når det gjelder hva som er sant og ikke.

Og når jeg først er inne på hypoteser skal jeg presentere en av dem. En av hypotesene politiet skal ta i betraktning under etterforskningen av en sak.

Her kommer den:

Muligheten for at den ene parten anmelder den andre falskt i forbindelse med et samlivsbrudd. For å ramme den andre negativt. Som hevn.

Og hvorfor nevner jeg akkurat dette?

Fordi det skjer.

Og det er det mange som er klar over. 

Og Noen er mer klar over det enn andre.

 

lillie

 

 

POLITIARBEID

 


 

 

Nå har jeg akkurat sett Brennpunkt på NRK1. Om politiavhør. Og politiarbeid. Det har kanskje du også. Hvis ikke anbefaler jeg at du sjekker ut programmet.

I programmet gis det et bestemt inntrykk av at det gjøres mye god jobb i norsk politi. Og det stemmer. Det gjøres mye bra arbeid. Det skulle bare mangle.

Brennpunktredaksjonen løfter fram mange fine ord og uttrykk. Forskningsbaserte avhørsmetoder, profesjonalitet og alternative hypotser. F.eks.

Og det er vel og bra.

Programmet peker imidlertid også på saker der det har gått veldig galt. Saker der avhørsmetodene som har blitt benyttet har ført til fullstendig ødelegging av etterforskningen. Og politiarbeid som i verste fall har ført til justismord. Mennesker har altså blitt uskyldig dømt.

Og hvis du trodde det ikke fremdeles skjer, tar du feil. Helt feil. Dessverre.

I programmet er man opptatt av å understreke at nye avhørsmetoder ble innført etter Birgitte Tengs - saken. At man ikke lenger låser seg til en teori. At man nå faktisk lytter til den som forklarer seg. At man leter etter uskyld. At bevis må innhentes for å sjekke ut alle mulige forklaringer.

Og ja, slike metoder fins. Heldigvis. Og de benyttes. Heldigvis.

Men bare noen steder.

Journalisten som intervjuer politidirektør Humlegård mot slutten av programmet viser til at de nye metodene benyttes i Oslo, men at det er mangler andre steder i landet. Det er feil. 

Det er nemlig ikke slik at de nye metodene benyttes i Oslo. De benyttes noen steder i Oslo. Etterforskerne som ble vist i programmet arbeider ved seksjon for volds - og seksualforbrytelser. Der arbeider man slik. Det vet jeg fordi jeg har selv arbeidet der i flere år.

Men på de vanlige etterforskningsavsnittene på de vanlige politistasjonene i Oslo er det helt annerledes. Og husk det folkens; Det er der flesteparten av Oslos saker faktisk etterforskes.

Og det var jo ved en slik stasjon saken som er utgangspunktet for denne bloggen faktisk ble etterforsket.

Og i den saken ble ingen alternative hypoteser testet ut. I den saken lette ikke politiet etter uskyld. 

Der laget politiet en teori som de søkte å få bekreftet gjennom sitt arbeid. Derfor ble ikke Noen avhørt. Ingen av Noens påstander ble kontrollert. Dokumentasjon ble fjernet fra saken fordi den ikke passet til politiets teori. Dokumentasjon ble nektet innhentet fordi den ikke passet til politiets teori. Dokumentasjon ble nektet mottatt fordi den ikke passet til politiets teori. Vitner ble nektet avhørt fordi de hadde informasjon som ikke passet inn i politiets teori. Vitner som snakket mot seg selv i avhør, og som beviselig var påvirket i forkant, ble ikke konfrontert fordi det ville ha ødelagt for politiets teori. Opplysninger i saken som ikke stemte overens ble ikke kontrollert fordi det ville ha ødelagt for politiets teori.

Skjønner du?

I programmet fremkommer det blant annet at etterforskere kan gå igjennom et helt etterforskerliv uten å få tilbakemelding på sitt arbeid. Etter den 3 - årige grunnutdanningen ved Politihøyskolen stilles det ingen krav til etterforskere. (Med unntak av de som tar såkalte tilrettelagte avhør av f.eks. barn). Det fins heller ingen krav til hvilken polititjenestemann som tar hvilke avhør. Det vil altså si at en helt nyutdannet politi kan bli satt til å ta avhør i en svært alvorlig og kompleks sak.

Skjønner du hvor farlig det er?

Lederne som intervjues i programmet kommer med mye prat om at de er opptatt av læring, at dette med etterforskning tas på alvor og at det nå er iverksatt tiltak. 

Politidirektør Humlegård er opptatt av å understreke at det "allerede i år" vil bli igangsatt opplæring av etterforskere.

Allerede i år???? Vi skriver 2017!

Hva med de menneskene som allerede er rammet av politiets uhyrlige fremgangsmåter?

Hva med dem?

I denne saken har politiet i Oslo skapt et justismord.

Hva med det?

Humlegård er i programmet opptatt av viktigheten av at politifolk "ser hverandre i kortene."

Jeg har gjennom min varsling sett politietaten i kortene.

Det er også viktig, Humlegård.

 

lillie

 

 

 

 

 

OUTSIDER

 


 

I forbindelse med rydding tidligere i dag fant jeg særoppgaven min i norsk fra videregående, og dagens bilde er hentet derfra.

Jeg må innrømme at jeg hadde glemt den. Det begynner å bli noen år siden den gangen.

Jeg nikket imidlertid gjenkjennende da jeg fikk se den igjen. Av flere grunner.

Og en av dem er at oppgaven trekker direkte linjer til den situasjonen jeg befinner meg i nå.

Temaet for oppgaven?

Den ene mot de mange.

Spot on, det. 

Jeg har mange ganger stått midt i det temaet. 

Som den ene.

Det at det er jeg som har ropt ut om denne saken er ingen bombe.

Det at jeg er varsleren nå, er ingen overraskelse.

Ikke for meg, ikke for de som kjenner meg.

Og jeg tenker at jeg på mange måter er veldig i tiden.

Vi lever jo i individualismens tidsalder, gjør vi ikke? Og som individualist har man jo et mål om selvrealisering og det å ikke bare være en i mengden?

Samtidig; det er jo vanskelig å skille seg ut hvis det ikke er en mengde å skille seg ut ifra.

Så alle kan jo ikke være individualister, da.

Mengden må finnes.

Og det gjør den jo. Til de grader.

Nå har ikke jeg noe uttalt mål om å skille meg ut.

Jeg agerer ut ifra det som er viktig for mitt syn på verden. For min ansvarsfølelse. For min samvittighet. Og ikke minst for hensynet til rettssikkerheten. Som jeg er svært opptatt av.

Jeg tar imidlertid gjerne flere med på laget.

Samtidig er jeg ikke avhengig av andre for å fortsette i den retningen jeg har satt ut på.

Det er et uttrykk jeg liker:

"Man setter ikke spor der hvor alle andre går."

Burde hatt det på russekortet.

Jeg hadde imidlertid:

"Ingen fugl flyr for høyt når den flyr på egne vinger."

Det er vel forsåvidt noe av det samme.

 

lillie

 

 

 

 

 

 

KVINNEDAG

 

 


 

 

Det er kvinnedag i dag, folkens. Og det er fint.

Og litt trist. At vi fremdeles har behov for en slik dag. Og jeg lurer litt på hva alle de andre dagene i året er. Om du forstår.

Men nok om akkurat det. Over til Wikipedia. 

"Betegnelsen kvinne brukes om alle personer av hunnkjønn for å skille dem fra personer av hannkjønn."

Javel. Får det til å høres ut som vi er en eneste stor ensartet masse, liksom. Som defineres ved å ikke være menn. Høres ut som kvinner har veeeeeeeldig mange likhetstrekk.

Jeg føler meg egentlig ganske ulik. 

Men nok om det også.

Dagen i dag har fått meg til å tenke (litt ekstra) på det faktum at kvinner tar så veldig ulike valg når det gjelder hva de fyller livet sitt med. Og forsåvidt hva de fyller andres liv med også. Gjennom sine handlinger.

Og denne saken er jo et ganske greit eksempel på nettopp det. Noen gjør innbitte forsøk på å ødelegge. Mens andre kjemper ganske iherdig for å bygge opp. Og det er jo betimelig å stille spørsmål ved hvilken kvinnerolle vi ønsker oss.

Og det er nok på sin plass, på en dag som denne, å minne om at ikke alle kvinner er så ålreite. At ikke alle kvinner tar hensyn til andre mennesker. At ikke alle kvinner er til stede i sine nærmestes liv på en måte som er sunn og inspirerende.

Nå er det sagt.

Og når det er sagt, gjenstår det bare å si:

Fortsatt fin 8. mars - kveld!

Jeg feirer med sjokolade.

Hurra!

 

lillie

 

 

 

 

 

LITT AV HVERT


 

 

 

Først må jeg bare beklage den litt reduserte aktiviteten på bloggen for tiden. Og beklagelsen kommer, som du ser, med en blomst. 

Det er visst sånn at døgnet bare har 24 timer, og akkurat nå strekker ikke det antallet helt til. 

Det er mye som skjer. Og jeg kan ikke skrive noe særlig om det foreløpig. Men vær trygg; du skal få vite etterhvert!

Har du lagt merke til det massive, negative fokuset på barnevernet i disse dager, forresten? Har du fått med deg hvor ille det er? Og det er noe som sier meg at det som avdekkes nå bare er toppen av isfjellet.

Jeg snakker tross alt av erfaring. Ikke som barnevernsbarn, vel og merke. Men jeg har virkelig sett litt av hvert på nært hold de siste årene. Og det jeg har sett har jo innimellom gitt meg lyst til å lukke øynene.

For å slippe.

Å se.

Men jeg har jo ikke gjort det, da. Lukket dem. Jeg har sperret dem opp isteden. For å få med meg så mye jeg bare kan.

Slik at det jeg ser kan brukes til noe.

Til noe bra.

For andre.

Forhåpentligvis.

 

Så hvis du trodde at redusert aktivitet på bloggen betyr at det skjer mindre, så er det altså ikke riktig.

Hvis du har et par timer til overs i ditt døgn er det bare å sende dem hitover.

For å si det sånn.

Kommer tilbake.

Kom tilbake du også, da.

 

lillie 

LOVENDRING

 


 

 

Det norske folk gjøres med dette oppmerksom på følgende lovendring:

Kardemommeloven er innført, og er gjeldende fra akkurat nå.

Loven plasseres helt først i den tykke røde boka. Før Grunnloven, altså.

På denne måten blir Kardemommeloven den loven alle de andre lovbestemmelsene utgår ifra. Den blir som et slags styringsdokument, og danner dermed grunnlaget for alle handlinger i dette landet.

Kardemommeloven gjelder for alle, og dermed også for dem som til nå har sett på seg selv som høyt hevet over andre.

For dem som har vært vant til å handle stikk i strid med Kardemommelovens ordlyd, er det forståelig at det å innordne seg etter den nye lovbestemmelsen kan oppleves som krevende. Det er imidlertid ikke mulig å tillate en særlig lang tilvenningsperiode. En ukes innfasing er maks.

Det gjøres oppmerksom på at det vil bli stilt rådgivere til disposisjon for dem som sliter mest. Det fins nemlig en del mennesker som allerede lever i tråd med lovens ordlyd.

Brudd på Kardemommeloven straffes strengt.

Med krav om enda større grad av snillhet.

Selvsagt.

 

lillie

 

Les mer i arkivet » Juli 2017 » Juni 2017 » Mai 2017
Lill-Karine Nielsen

Lill-Karine Nielsen

43, Oslo

Jeg har arbeidet som politi i Oslo i ca. 16 år. Denne bloggen handler om falske anmeldelser, hårreisende politietterforskning, varsling og justismord. Mitt liv de siste 2,5 årene, mer eller mindre oppsummert gjennom ett innlegg hver dag.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits