hits

17.09.2018

 

BOKPROSJEKT

Jeg har tidligere nevnt muligheten for at det kan bli bok av denne prosessen. N er jeg i gang med skrivingen, og har opprettet en egen Facebook-side knyttet til dette. Linken flger nedenfor. Lik og del gjerne! Tanken er f p plass enda en plattform for sette fokus p det viktige temaet rettssikkerhet. Jeg er ogs i gang med finne ut hvordan inntekten fra boksalg kan komme best til nytte i den videre kampen.

https://www.facebook.com/lillkarine/

 

lillie

En liten sommerhilsen

Det har vrt stille p bloggen og p Facebooksiden "Justismord i Norge" en stund n. Som jeg sa i videoen 29. mai; Det skjer en hel del. Det jobbes p mange fronter. Mange personer er involvert. Akkurat n er vi inne i en venteperiode i og med sommerferien. Men jeg kommer tilbake med mer info s snart jeg kan.

Jeg er alts ikke kneblet. (Noen av dere har lurt p det, nemlig). Tvert imot jobber jeg for tiden med enda en kommunikasjonskanal for n ut til enda flere. Merk dere dette, folkens! Og budskapet er stadig det samme: I den skalte rettsstaten Norge blir mennesker utsatt for alvorlige overtramp fra politi, rettsvesen og andre offentlige instanser. Og det kan f, og fr, alvorlige konsekvenser for dem som rammes.

Jeg forsikrer dere om flgende: Hvis noen prver kneble meg, roper jeg enda hyere. Fordi temaet er s ekstremt viktig. Og fordi det berrer s mange.

Fortsatt god sommer!

lillie  

 

DET ER SNART P TIDE AVSLRE MER!

 


 

 

Som jeg har skrevet og sagt mange ganger; Denne saken ble igangsatt av Noen i 2014. I mai. Det er snart 4 r siden. Snart 1460 dager.

Og det er ca. 2 r siden jeg varslet om den falske anmeldelsen, om den falske ndmeldingen til 112, om politiets horrible etterforskning (som er en skam for det viktige etterforskningsfaget), om utlevering av dokumenter, om pvirkning av vitner, om fjerning av dokumenter, om etterforskningslederens brudd p taushetsplikten, om kjpte dokumenter med uriktig innhold. Kort sagt: Om den totale grusingen av rettssikkerheten.

De som kan, br og skal klandres i forbindelse med denne saken har alts hatt all tid i verden til ordne opp. Til gjre rett. Til ta ansvar for sine handlinger og for sine unnlatelser. Det har de som kjent ikke gjort.

Og en gang m nok vre nok. Og jeg tror sannelig vi nrmer oss det tidspunktet.

Jeg sitter selvsagt med mye mer informasjon enn den jeg har avslrt til n. Og den informasjonen er juicy. Ingen tvil om det. Jeg har jo info om hvem og hva og hvor og nr. Om navn og titler og stillinger og formuer. Om henvendelser og mailer og brev. Om politiets trenering og unnlatenhet, ogs i disse dager.

Jeg har lenge hatt en tanke om la den informasjonen forbli hos meg, mot at "ting" ble tatt tak i og ordnet opp i. Men det er jo grenser for hvor lenge jeg kan tenke snn.

S n begynner jeg tenke annerledes. Det er p tide, ja kanskje p hy tid, avslre mer nr det gjelder denne saken. Og begrunnelsen er enkel: Det er faktisk helt ndvendig for vr alles rettssikkerhet.

Kommer snart tilbake.

Fortsatt god sndagskveld!

lillie 

 

Ny video!

FOREBYGGING

 


 

 

Norsk politi vektlegger betydningen av forebyggende arbeid. Jeg var selv ansatt ved forebyggende avsnitt i Oslo politidistrikt i flere r. Den forebyggende innsatsen rettes gjerne mot barn og unge, og politiet samarbeider med f.eks. barnevern, skoler, fritidsklubber og bydel. Og det forebyggende arbeidet er svrt viktig. De siste renes begivenheter har imidlertid gjort meg stadig mer klar over at forebyggingen m lftes til et hyere og mer altomfattende niv enn det som er tilfellet n. Og den forebyggende innsatsen jeg tenker p her, m alle politiansatte forplikte seg i forhold til. Det handler om forebygge justismord! 

Som dere alle vet er denne bloggen, og Facebooksiden "Justismord i Norge" opprettet ut ifra en konkret sak. Og arbeidet mitt med fronte den saken, kommer til fortsette. Nr det gjelder akkurat det, arbeides det n i flere parallelle lp. Og ulike instanser er involvert. Det kommer mer informasjon vedrrende disse prosessene etterhvert.

Mitt engasjement, og min profilering, har frt til at jeg har blitt kontaktet av svrt mange mennesker. Bde enkeltindivider og grupper. Og felles for mange av disse menneskene er at de selv har erfart urettmessig/kritikkverdig handling og behandling fra politiet i dette landet. De har opplevd falske anklager/anmeldelser. De har erfart ikke bli lyttet til. De har opplevd at pstander ikke har blitt underskt. De har rett og slett blitt ofre for at politiet ikke har gjort jobben sin. Det er ikke slik at justismord har blitt resultatet i alle disse sakene. Men flere har vrt p "god" vei akkurat dit. Og de negative konsekvensene har vrt mange for de aller fleste. Familier har blitt revet i stykker. Barn og foreldre har mistet kontakten med hverandre. Noen har mistet foreldreansvar. Andre har mistet jobben. For noen har pkjenningene blitt s store at psykisk sykdom har blitt resultatet. Og noen av de som har blitt rammet er ikke lenger blant oss. De orket ikke mer.

Poenget er: Hvis politiet hadde gjort jobben sin i alle disse sakene, er jeg 100% sikker p at svrt mange av de negative konsekvensene jeg har ftt beskrevet, hadde vrt unngtt. Hvis alle sider av saken hadde blitt underskt. Hvis vitner hadde blitt avhrt. Hvis dokumentasjon hadde blitt innhentet fra aktuelle instanser. Hvis alle parter i saken hadde blitt tatt p alvor. Hvis politiet hadde arbeidet ut ifra ulike hypoteser og ikke hadde bestemt seg for "lsningen" fr hypotesene var testet.

Og det jeg akkurat har beskrevet er det samme som arbeide mot justismord. Og det arbeide mot noe er det samme som arbeide for at noe ikke skal skje. Og det er det samme som arbeide forebyggende.

Ingen kan vre uenige med meg i at det forebygge justismord er helt avgjrende i politiarbeidet. Men det m gjres! Hver dag. Og mitt engasjement nr det gjelder akkurat dette kommer ikke til fade ut p noen mte. Hvis noen innbilte seg det.

Jeg har i det siste valgt engasjere meg p flere fronter nr det gjelder dette temaet. Jeg er i kontakt med andre som er opptatt av akkurat det samme. Og jeg anbefaler alle flge med p NRK i morgen, mandag 19.02.18. Bde p radio, TV og nett.

lillie

 

  

 

  

  

NYTTRSTALEN

 


 

 

 

 

Vi skriver siste dagen i 2017. Det er p tide med en oppsummering av ret som har gtt. Det er ogs tiden for se fremover, mot det som ligger foran oss. For det ligger mye der, ogs nr det gjelder denne saken. Den ebber ikke ut med rests siste dag. Lang ifra. 

Men det frste frst. 

Den er vanskelig finne et dekkende ord for beskrive 2017. Men hvis jeg skal forske; velger jeg heftig.

ret har vrt en kamp. En heftig kamp. Og den har kostet. Selvsagt har den det. Og det sier jeg ikke for syte. Jeg sier det som det er. For som jeg har bekjentgjord mange ganger n; Jeg er opptatt av formidle sannheten. Jeg har ingen skjult agenda.

Jeg kunne valgt ikke ta den. Kampen. Jeg kunne jo det. 

Men jeg har veldig vanskelig for se forbi urett og urettferdighet og lgn og fanteri. Og denne saken bobler jo over av nettopp dette. 

Og jeg er opptatt av rettssikkerhet. Og den har vrt fullstendig fravrende i denne prosessen. Det jobber jeg hardt for endre.

En  maktperson i det norske samfunnet har i denne saken utnyttet vre offentlige systemer p en slik mte og i en slik grad at det nesten er fascinderende. Men bare nesten. De systemene som bde du og jeg er helt avhengige av. Det har blitt trikset og mikset, lyet, kjpt og betalt.

Og denne fremferden har rammet en av mine nrmeste hardt. Snn sett var valget om ta kampen enkelt.

Jeg er vant til manvrere i det landskapet som ogs denne saken har befunnet seg i siden 2014. Jeg har solid erfaring med etterforske komplekse, alvorlige og store straffesaker. Jeg vet hvordan politiet skal jobbe, og flgelig ser jeg kjapt nr politiarbeidet ikke henger p greip. Og denne saken innneholder jo ogs den svrt vitkige faktor at alt har gtt fryktelig galt i selve politietterforskningen. S godt som ingenting av det som skal gjres, er gjort. Og det har ftt fatale konsekvenser.

Og de som alt dette burde ftt konsekvenser for, har s langt gtt fri. Og slik kan vi ikke ha det. 

Ingen av oss kan ha det snn. Og denne saken er mye strre enn seg selv. Denne saken dreier seg om oss alle. Om vr tillit til at systemene fungerer etter hensikten. Om at vi kan vre trygge p at de som ikke har gjort noe straffbart, gr fri. Og at de som har forbrutt seg mot norsk lov blir stilt til ansvar. At de med penger og kontakter ikke skal kunne bruke makten sin og utnytte vre offentlige systemer og ramme uskyldige.

Det er det denne saken handler om.

Og derfor fortsetter bde saken og kampen i 2018. Med stadig flere aktrer p laget. Noen kjenner dere til allerede; Elden er med. Dagbladet er med. Aftenposten er med. NRK er med. TV2 er med. Riksadvokaten er med. Spesialenheten er med.

Noen aktrer kjenner dere ikke til forelpig. Men dere skal f vite nr tiden er inne.

Sist jeg sjekket hadde Facebooksiden Justismord i Norge 4026 flgere. Det er mange, men jeg hper p mange flere. Fordi budskapet og kampen er s viktig. Fordi det fins mange saker der ute. Og kampen fres ogs for disse sakene.

Jeg vil benytte anledningen til takke alle dere som har kommet med sttte og kommentarer, innspill og forslag. Tusen takk for engasjementet! Fortsett i det nye ret. Spre Facebooksiden og bloggen, fortell om saken til alle dere kjenner. 

Med nske om et trygt 2018, der rettssikkerheten str i fokus.

RIKTIG GODT NYTT R!

 

lillie

Punkt for punkt....

 


 

 

 

Det har skjedd mye i saken de siste dagene. Og mer skal komme. Det er viktig ha kontroll p hele prosessen, og bde for eget og andres vedkommende flger n en oversikt over hva som har skjedd s langt. Punkt for punkt. Jeg fr stadig sprsml om hva som skjedde nr og hvem som gjorde hva. Og det er ikke rart, med tanke p alt som har foregtt. Denne oversikten vil forhpentligvis gi svar.

1) Mai 2014: Den famse anmeldelsen inngis. Den med alle de uriktige pstandene. Majorstuen politistasjon igangsetter den famse etterforskkningen. Og den gr sin veldig skjeve gang, helt utenom alle de regler og rutiner som egentlig skal flges. Politiet uleverer dokumenter til den ene parten i saken, som vedkommende gir videre til sentrale vitner slik at disse kan pugge den uriktige informasjonen fr de selv avhres av politiet. Den nevnte parten avhres aldri, og vedkommendes pstander blir derfor aldri kontrollert.

2) Sommeren/Hsten 2014: Undertegnede blir sammen med vedkommende som er falskt anmeldt. Plutselig kommer det alts en erfaren politi inn fra sidelinjen. P den tiden er jeg for en periode ute av politietaten, i ferd med fullfre en annen utdanning ved HIOA.

3) rsskiftet 2014/2015: Jeg sker meg tilbake til politietaten, og er p jobbintervju p Grnland politistasjon (familievold) og p Majorstuen politistasjon (forebyggende, hvor jeg tidligere var ansatt i flere r). Under mitt jobbintervju p Majorstuen deltar av en eller annen grunn (som jeg n i ettertid forstr veldig godt) den etterforskningslederen som har ansvar for den saken som alt dette dreier seg om. Selv om hun alts er ansatt p en annen avdeling enn der jeg skte jobb. Og under intervjuet stiller hun sprsml med et tydelig ml om sverte meg, som kjresten til den mannen som blir etterforsket. Helt sikkert for srge for at jeg ikke fr jobben. Husk hvor ugunstig det vil vre ha meg tilbake i etaten, med tanke p alt grums som er under oppseiling.

4) Samme dag, etter at intervjuet p Majorstuen er avsluttet (og jeg tenker at DER kan jeg ihvertfall ikke jobbe) ringer lederen ved Grnland politistasjon og mer eller mindre bnnfaller meg om begynne der s snart som mulig. Jeg fr tilbud, og etterhvert skriftlig lovnad, om bli administrativt tilsatt og innstilt som nr. 1 til fast stilling. Jeg begynner der ca. en uke senere, og allerede frste dag p jobb fr jeg beskjed om at den ovenfor nevnte etterforskningslederen allerede har oppskt politihuset p Grnland og snakket om meg, om den aktuelle saken og om mitt forhold til han som er anmeldt. Enda et forsk p hindre min tilbakekomst til politiet, selvsagt. 

5) Etter rdfring med advokat, blir vi anbefalt melde taushetsbruddet til Spesialenheten. Det blir gjort, og det faller ikke i god jord hos ledelsen p Grnland. Frst fr jeg kjeft, litt snn uformelt. Deretter blir det litt mer formelt, og jeg innkalles til mte med nrmeste leder og lederen over der igjen. Og det er da jeg fr beskjed om at jeg blir ansett som uegnet til arbeide i politiet og at jeg likevel ikke vil bli innstilt til den stillingen jeg allerede hadde begynt arbeide i. Jeg ber om begrunnelse for pstander og avgjrelse, men ledelsen nekter gi meg en. Jeg ber om referat fra mtet, men ledelsen nekter skrive et. Mitt navn blir fjernet fra innstillingslisten, de andre rykker et hakk opp, og listen blir sendt til ansettelsesrdet. Jeg klager p dette, og innstillingen returneres til Grnland. Og da kommer politiledelsen opp med en etterkonstruert forklaring om at det hele dreier seg om mangel p penger. Og jeg fr beskjed om innlevere tjenestebeviset. Og jeg str uten inntekt.

6) Vren/Sommeren 2015: Jeg engasjerer advokat, og sammen sloss vi for at jeg skal f tilbake ansettelsesforholdet mitt i Oslo politidistrikt. Og etter flere mneder lykkes vi. Jeg fr til slutt beskjed om innfinne meg p familievoldsavsnittet p Stovner politistasjon (hvor jeg er ansatt den dag i dag).

7) Hsten 2015: Dom i Oslo tingrett, basert p uriktige pstander og Majorstuen politistasjons svrt kritikkverdige etterforskning. Og politi/ptalemyndighet bruker opplysninger som de selv vet er feil, for knuse min samboers troverdighet. 

8) Hsten 2016: Min samboer anmelder de politiansatte som var involvert i etterforskningen, til Spesialenheten.

9) Hsten 2016: Dom i lagmannsretten. Basert p de samme uriktige pstandene og den samme hrreisende politietterforskningen. Og i tidsrommet mellom behandlingen i tingretten og behandlingen i lagmannsretten nekter politiet gjennomfre noen av de etterforskningsskrittene som blir begjrt fra denne siden. Etterforskningsskritt som ville vist at sannheten l et helt annet sted enn der politiet nsket at den skulle vre.  

10) Oktober 2016: Jeg inngir et formelt varsel basert p det jeg vet om etterforskningen p Majorstuen. Det blir veldig stille fra Oslo politidistrikts ledelse, og jeg m selv finne ut hvor varselet har blitt av. Jeg fr beskjed om at det er sendt til gransking, men det viser seg at det er sendt til eksternt firma for finne ut om mitt varsel i det hele tatt kan karakteriseres som et varsel. Oslo politidistrik er neppe glad for at granskingsfirmaets svar p sprsmlet er JA. Og s blir det stille igjen.

11) Januar 2017: Jeg str frem i Dagbladet. Og da blir det mer fart i sakene. Jeg blir kalt inn til mte hos ledelsen i Oslo politidistrikt. Jeg har selvflgelig med meg John Christian Elden. Og da fr vi beskjed om at ledelsen har "besluttet"  sende hele varselet til ekstern gransking hos PwC. Det blir gjort. Jeg forklarer meg for granskerne. Og s tar det veldig lang tid fr de aktuelle politiansatte gjr det samme.

12) Juli 2017: Min samboer m starte soningen av den uriktige dommen, til tross for at granskingen av etterforskningen ikke engang er ferdig. Jeg har ikke noe annet valg enn kjre en uskyldig dmt mann til fengselet. 

13) August 2017: PwCs granskingsrapport er klar. Og vi fr vite, ad omveier, at den er sendt til ledelsen i Oslo politidistrikt. Og av sikre kilder fr vi vite at rapporten knuser Majorstuen politistasjons etterforskning. At det er begtt brudd p lovbestemmelser, at de som har foretatt etterforskningen ikke er kvalifisert til det og at ndvendig kvalitetssikring ikke er foretatt. Blant annet. Og vi fr vite at personer i Oslo politidistrikts toppledelse instruerer hverandre i srge for at Nielsen (jeg), Elden og pressen ikke fr innsyn i rapporten. Omtrent samtidig henlegger Spesialenheten saken mot de ansatte ved Majorstuen politistasjon (se punkt 8), UTEN etterforske den. "Ingen rimelig grunn til etterforske", psts det. Elden pklager avgjrelsen til Riksadvokaten. 

14) September 2017: Pressen fr tak i rapporten, og publiserer artikler som beskriver sannheten om politiets etterforskning. S da blir rapportens innhold kjent likevel, mot politiledelsens nske. 

15) Denne uken: Riksadvokaten tar advokat Eldens klage til flge og beordrer Spesialenheten til etterforske de politiansatte som har vrt involvert i prosessen.

 

Og her er vi n. Og det er bare vente p fortsettelsen. Den kommer.

 

lillie

  

 

 

 

 

 

 

 

FARSDAG


 

 

 

P sndag var det farsdag. En hedersdag for fedre. For en del fedre, og for en del barn, var det imidlertid en sorgens dag. Og sorgen kan ha flere rsaker. Og en av rsakene heter mor.

For som vi n har hrt om, lest om, skrevet om og vet, fins det mdre der ute som ikke fortjener srlig heder. Mdre som ihvertfall br utestenges fra morsdagen, for si det snn.

Vi vet at det fins mange mdre som er villige til g svrt langt for sine barn. Selvsagt vet vi det. Men det viser seg alts at det ogs fins mdre som er villige til g milevis i arbeidet med delegge de skapningene de selv har bragt inn i denne verden. For det er jo det de gjr. delegger sine egne barn. Nr de river fedrene vekk fra barnas tilvrelse. Gjennom sabotere barnas samvr med sin far. Og dermed frarve barna dyrebar tid med den ene forelderen. Gjennom fortelle barna, og andre personer, lgner om far, og dermed delegge tillitsforholdet som er s avgjrende for barnas helse og utvikling. Gjennom misbruke barnevern og andre offentlige instanser i sin klappjakt. Gjennom anmelde far falskt til politiet.

Samtidig som dette skrives kjemper fedre i Norge for retten til vre fedre. De kjemper for retten til ivareta sine egne barn. De kjemper for sine barns rett til ha pappa i livet sitt. Samtidig som jeg skriver dette kjemper fedre ogs i retten. Mot falske anklager. Jeg fikk melding fra en av disse fedrene senest i gr kveld.

Og hvorfor det ikke er enda mer fokus p denne problematikken enn det som er tilfellet, har jeg fremdeles veldig vanskelig for forst. Hva er greia med at dette ikke skal settes skikkelig p agendaen, egentlig? Gi meg EN god grunn til det, sil vous plait.

Og ikke kom trekkende med pstanden om at de reelle sakene ikke blir avdekket hvis vi setter skelys p dette problemomrdet; at mennesker med reelle hjelpebehov ikke kommer til ske bistand fra de instansene som fins hvis vi avslrer de som misbruker de samme instansene.

Ikke pst at det handler om barnas beste, heller. Ikke i denne sammenhengen. Ikke prv f meg til tro at det er til barnas beste ikke forebygge at mor bruker dem i sitt skitne spill mot far. 

Jeg vil heller ikke hre noe vrvl om at det er et ubehagelig og touchy felt ta tak i. Det er mye mer ubehagelig la denne "praksisen" skure og g. Det kan jeg gjerne underskrive p.

Denne skremmende og hyst reelle problemstillingen m opp og fram i lyset. Det er den eneste gode og forsvarlige lsningen. Sprsmlet er hvordan vi skal gjre det. 

Demonstrasjon?

Underskriftskampanje?

Fakkeltog?

 

lillie

 

(Ja, det fins sikkert fedre som spiller tilsvarende skittent spill mot mdre. Og det er like ille. Selvsagt!)

 

 

 

 

DET STORE UBEHAGET

 


 

 

Denne saken har avdekket mange ubehageligheter. Og til sammen utgjr alle ubehagelighetene et STORT ubehag. Jeg kjenner p det hver dag. Nesten hele tiden. Jeg tror mange kjenner p det. Bde de som er direkte involvert i prosessen, og mennesker som stadig blir kjent med den gjennom blogg, avisoppslag og facebookside.

Og i ubehaget ligger bde problemet og lsningen. Tror jeg.

Det er ubehagelig at det fins mennesker som er villige til misbruke og utnytte vre felles systemer. Det er ubehagelig at det fins mdre og fedre som bruker barna som brikker i sitt spill for ramme den andre parten. Det er ubehagelig at politiarbeid i dette landet ikke ndvendigvis utfres p en objektiv og etterrettelig mte. Det er ubehagelig at alt kan kjpes for penger; f.eks. dokumenter med innhold som ikke stemmer med virkeligheten. Det er ubehagelig at arbeidstakere som sier ifra om kritikkverdige og straffbare forhold blir ansett som illojale og forskes fjernet fra bedriften. Det er ubehagelig at mennesker tiltales for handlinger de ikke har begtt. Det er ubehagelig at mennesker dmmes for handlinger de ikke har begtt. Det er ubehagelig at mennesker soner for handlinger de ikke har begtt.

Alt dette er ubehagelig. Og listen med eksempler kan gjres enda lenger. Og like fullt vre svrt relevant. Dessverre.

Det STORE ubehaget ligger i at vi ikke kan stole p de systemene som er satt til tjene hver og en av oss. Systemer med svrt mye makt. Systemer som utgjr grunnstrukturen i det norske samfunnet. Systemer som skal sttte og hjelpe oss, som skal korrigere og justere til den enkeltes og til helhetens beste. Systemene som skal kjennetegne vrt samfunn som sivilisert. Vi kan ikke stole p at de opptrer korrekt. Og vi kan ikke stole p at de vil oss vel. Denne saken viser det. Med all tydelighet.

Og tydeligst vises dette nr (system)feilene blir avdekket. For hva skjer da? Jo, da starter tildekkingen av feilene. Kritikkverdige handlinger dekkes til ved bruk av enda flere kritikkverdige handlinger. Uretten opprettholdes. Og de med makt og myndighet bryr seg bare om akkurat det. Makten og myndigheten. Til bestemme. Bestemme at rett ikke skal vre rett. Men at uretten skal f regjere.

Fordi det er ubehagelig innrmme at man har gjort feil. Fordi det er ubehagelig mtte erkjenne at det systemet man er satt til tjene ikke fungerer etter hensikten. Fordi det er ubehagelig mtte innse at det fins andre mennesker som passer mye bedre i den rollen og stillingen man innehar. Fordi det er ubehagelig mtte st frem i pressen og redegjre for sannheten. Fordi det er ubehagelig bli avkrevd ta ansvar. Fordi det er ubehagelig bli konfrontert med sprsmlet om man br ta sin hatt og g.

Lsningen tror jeg ligger i sprre seg hva som er mest - og minst ubehagelig. Og vre rlig med seg selv nr man kjenner p flelsen. Til alle som vet at urett har blitt begtt, og som lenge har hatt mulighet til reagere men som ikke gjr det: Hva er mest og minst ubehagelig? At dere, ved deres unnlatenhet opprettholder uretten? At dere, ved  ikke foreta dere noe, er lojale mot en ledelse som arbeider for tildekke sannheten? At dere, gjennom ikke reagere, arbeider p tvers av alt det som systemet er ment representere? vite at dere kunne ha gjort noe, men ikke gjr det? vite at dere burde ha gjort noe, men ikke gjr det? prve lure seg selv ved si "det er ikke mitt ansvar", men innerst inne vite at det er nettopp det?

Nr det gjelder denne saken, forsvinner den aldri. Det eneste man kan justere er mten man forholder seg til den p. En ubehagelig sannhet for enkelte.

 

lillie

 

   

    

JA OG NEI

 


 

 

Dette innlegget er ikke det jeg opprinnelig hadde tenkt til poste. Det frste krever mer bearbeiding.

Ihvertfall:

Det er s mye i denne prosessen jeg ikke forstr. Eller; jeg forstr jo mye mer n enn jeg gjorde til begynne med. Men jeg har fremdeles store vanskeligheter med forst hvordan alt dette kan vre mulig. Jeg ser p mange mte sammenhengene og hvilke mekanismer som virker. Men det er, uansett hvor mye vi vrir og vrenger p det, et faktum at prosessen bestr av enkeltpersoners avgjrelser. Og disse personene har hatt mange muligheter til handle annerledes enn de faktisk har gjort (og stadig gjr). Jeg er klar over at de virker innenfor et system. Og at systemer "er kjent for" pvirke de personene som utgjr det. Men vi kommer jo ikke unna at disse personene har handlet, og stadig handler, p tvers av de normer og regler som dette systemet er ment virke innenfor.

Og jeg er jo ogs en del av dette systemet. Og jeg handler ikke p samme mte som de andre involverte i denne prosessen. Og jeg vger pst at det ikke bunner i det faktum at jeg ogs har personlige interesser i saken. Jeg vet med meg selv at jeg ville ha reagert uansett hvem denne saken hadde rammet. Og jeg har reagert tidligere ogs, for si det snn.

Jeg er et JA - menneske. Kanskje det har noe si? Jeg liker  se mulighetene framfor begrensningene. Jeg er fan av refleksjon og vidsyn. Og ikke s innmari glad i nei - ordet og sneversynthet. Jeg tenker at en sak har mange sider. Det fins flere lsninger p en utfordring. Og mulighetene er stort sett mange.

Og nr jeg tenker p prosessen s langt, har det vrt mye NEI. Fra de andre.

NEI, du fr ikke denne jobben likevel. Selv om vi har lovet deg den.

NEI, du er ikke egnet til jobbe i politiet. Selv om du har jobbet i politiet i 15 r.

NEI, vi nsker ikke behandle varslingen din etter gjeldende retningslinjer, selv om du har sendt varslingen i den formelle varslingskanalen slik det er pkrevet.

NEI, vi nsker ikke gi deg innsyn i granskingsrapporten, selv om den bygger p din egen varsling.

NEI, vi nsker ikke foreta oss noe som helst, til tross for at granskingsrapporten konkluderer med alvorlige feil fra politiets side.

NEI, NEI, NEI, NEI, NEI.......

S det ligger kanskje noe der, JA.

En liten fundering, p en mandag.

Kommer jeg sterkere tilbake med mer konkret info?

JAAAAA!!!

 

 

lillie 

 

 

 

  

 

 

 

HVA SKJER?

 

 


 

 

Jeg er her fremdeles!

Det har vrt stille p bloggfronten en stund. Det betyr imidlertid ikke at jeg har ligget p latsiden.

Det jobbes og jobbes herfra. Det ringes og skrives, mailes og tekstes. Min kontaktflate for tiden utgjres i stor grad av journalister og advokater. Jeg gr fremdeles p jobb i Oslo politidistrikt hver dag. Jeg avhrer fornrmede, vitner og mistenkte. Og gjr dem kjent med deres rettigheter og plikter. F.eks. at de ikke har plikt til forklare seg for politiet. Og at det er straffbart forklare seg bevisst uriktig.....

Siden sist har jeg blitt anmeldt til Spesialenheten for politisaker. Det vil si; Siden sist har jeg ftt VITE at jeg ble anmeldt i fjor. Og jeg har ftt vite at jeg har blitt etterforsket i nesten ett r. Fordi en person har psttt at jeg, i egenskap av vre politi, har hentet ut opplysninger fra den saken som denne bloggen baserer seg p. En pstand tatt ut av lse lufta (igjen), og selvsagt helt uriktig. Saken mot meg er selvflgelig henlagt som intet straffbart forhold, MEN kan Politiet AS snart stoppe disse 2 menneskene som n til fulle har bevist at de misbruker systemet i mer eller mindre tapre forsk p delegge tilvrelsen for andre?!?

Og hvor er politiet, egentlig? Og hvor er statsadvokaten? Det siste jeg hrte var at de hye herrer (og kvinner) ikke var p kontorene sine. De var visst akkurat enten p vei ut dra, eller de har vrt borte en stund. Og kommer til vre utilgjengelige en periode fremover. De har kanskje ferie til gode...?

Det er p sin plass minne  om hovedtrekkene i prosessen, s langt. Mest til hjelp for dem, som i kraft av sine (hye) stillinger har et ansvar i denne saken. Og som fr betalt for inneha det ansvaret. Det kan nemlig virke som de har glemt hva som forventes og kreves av dem, rent jobbmessig. Og jeg er selvsagt p tilbudssiden nr det gjelder friske opp hukommelsen deres.

La meg begynne med sitere advokat Elden, fra intervjuet med Tv2 Nyhetskanalen 27. september.

"I utgangspunktet s var det en vanlig skilsmissesituasjon mellom et ektepar som hadde et barn, og da skjer det som ofte skjer, at det kommer opp pstander om vold i forhold, i dette tilfellet mot barnet. S blir det inngitt en anmeldelse fra mor sin side, og deretter gikk alt galt. For det som skjedde s var at den anmeldelsen ble delt ut igjen slik at den ble vist bde til barnet, og en venninne ble orientert om innholdet fr de ga forklaring til politiet. Og p den mten s er det jo sprsml om svekket bevisverdi av disse dokumentene, og eventuelt uriktige forklaringer fordi at politiet har vrt sneversynt. De har alts ikke villet se utover hypotesen om at han som var mistenkt var skyldig."

Nr det gjelder dette vil jeg kommentere flgende, kjre leser: Det er et faktum at alle som inngir en anmeldelse til politiet gjres kjent med at det er straffbart forklare seg bevisst uriktig. Det er ogs en realitet at en av hypotesene politiet skal arbeide ut ifra i etterforskningen er mulig falsk anmeldelse fra den ene part i forbindelse med samlivsbrudd/barnefordeling/konomisk motiv. Det fles nesten tullete mtte presisere dette. Fordi det er s selvsagt. Fordi alle vet at slike anmeldelser er et vpen som benyttes av en del mennesker i nettopp slike sammenhenger. Og fordi jeg vet at politiansatte i hele landet, meg selv inkludert, tar denne hypotesen i betraktning i sitt daglige etterforskningsarbeid. Men s viser det seg alts at det kan glippe s innmari. Og da er det helt ndvendig nevne dette likevel. Det virker ogs som de med ansvar ikke har klart for seg disse grunnleggende "tingene" innen etterforskning (og rettssikkerhet). Dermed blir det jo dobbelt viktig skrive om det her. Igjen og igjen og igjen, om ndvendig.

Elden fortsetter:

"Hvis man gr litt tilbake til Monika - saken i Bergen, s fikk jo Schaeffer ros fordi at han sa fra om en etterforskning som hadde medfrt en henleggelse. Her sier hun ifra om en etterforskning som har medfrt det som er verre, nemlig en mulig uriktig domfellelse. Og da blir man frosset litt ut, man blir uglesett, man fr ikke sttte fra overordnede. Og under tvil, som politiet kalte det s blir saken sett p som en varslersak, og det har jo da n PwC satt p plass."

Poenget er at bde Schaeffer og jeg er varslere. Han har ftt velfortjent "heder og re" (fra noen hold). Nr det gjelder meg er det et faktum at Oslo politidistrikts ledelse innledningsvis jobbet hardt for at mitt varsel ikke skulle betraktes som et varsel i det hele tatt. Og det til tross for at jeg fulgte alle retningslinjer og sendte varselet i det skalt formelle varslingssporet som gjelder for politiansatte. Det ble helt stille. Og etter et par mneder mtte jeg selv stille sprsmlet "Hva skjer med det varselet jeg faktisk har sendt inn?" Og da fikk jeg til svar at det var sendt til ekstern gransking. Og da jeg spurte hvor varselet var sendt, fikk jeg til svar at de trodde det var sendt til PwC. Og n er det jo snn at jeg har evnen til underske opplysninger, faktisk. S da underskte jeg akkurat dette. Om det stemte at varselet var sendt til gransking hos PwC. Og da viste det seg at varselet var sendt til PwC for at man skulle finne ut om varselet var et varsel... DET var det PwC skulle granske den gangen. Og skuffelsen hos Oslo politidistrikts ledelse var nok til ta og fle p da svaret fra PwC kom; JA, Nielsens varsel er betrakte som et varsel. (Selvsagt er det det...)

Og s begynte prosessen med f ledelsen i Oslo politidistrikt til ta varselet p alvor. Og etter lang og hard kamp og flere avisoppslag hadde ikke ledelsen noe annet valg enn sende varselet til gransking. Igjen. Og nok en gang ble varselet sendt til PwC. Og denne gangen var det selve innholdet i varselet som skulle granskes.

Og etter mye frem og tilbake og trenering og styr kom PwC - rapporten. Med slakt av politiets etterforskning. Og Nielsen fikk rett. Igjen. 

Og ledelsen i Oslo politidistrikt fortsatte med uredelighetene:

Elden:   

"Ja n har vi fortsatt ikke ftt rapporten formelt, jeg har bare ftt lest opp deler av den fra en journalist. Det sier jo egentlig ganske mye det ogs. Jeg har ogs ftt lest opp deler av en e - postutveksling i politiet som sier at det er viktig at rapporten ikke nr forsvareren, for eksempel. Og det er jo ganske spesiell tilnrming og pkaller kanskje en ny varslersak."

Hva skal man si til snt.....!?!

Elden:

"Men ihvertfall, innholdet i den, det er klart det er viktig, det er sprsml om en sak skal gjenopptas eller ikke, og underkastes ny behandling i rettssystemet der man fr alle opplysninger p plass."

"Nr man ser hvordan den dommen ble til, og ser hvordan politiet har gtt frem og ikke etterforsket saken s vil det gi grunnlag for en ny behandling."

S n kan vi alts fastsl flgende:

Granskere i det som er verdens strste nettverk av revisorer, advokater og rdgivere har fastsltt det Nielsen har hevdet hele tiden; At etterforskningen som ligger til grunn for denne saken er under enhver kritikk. Den nevnte etterforskningen har ftt svrt alvorlige konsekvenser for srlig en person. Det gir ledelsen i Oslo politidistrikt fullstendig blaffen i.

"P jobb for en trygg hovedstad." Det er Oslo politidistrikts visjon. Eeeeehhh...... Visjon? Eller fiksjon...? 

Kampen fortsetter, kjre leser. Og fortsettelse flger, selvsagt. Det som har foregtt, og stadig foregr, i denne saken, bde fra den ene og den andre og Noen og enhver, kan aldri bli ugjort. Det er lenge siden jeg forsto at bde motpart 1 og motpart 2 prvde seg p en utmattelsestaktikk. Lurer p nr de skal forst at den ikke funker.

 

lillie 

 

 

  

STATUS

Jeg regner med at du har ftt med deg at PwC - rapporten er klar. Vi har ventet s lenge. Men den som venter p noe godt....

Det vil si. Godt er feil ord. Tragisk er riktigere.

Fordi det som str i rapporten er virkelig ikke hyggelig lesning. En ting er at det jeg har sagt hele tiden bekreftes. Det er fint. Men det er et faktum at den etterforskningen som har blitt foretatt i denne saken er helt borti natta.

PwC skriver blant annet at etterforskeren ikke har hatt forutsetninger til  foreta de ndvendige kvalitetsvurderingene. Og at politiadvokaten heller ikke har foretatt kvalitetsvurderingene.

Og da er det egentlig bare si takk og farvel. Fordi det er det samme som si at etterforskningen like gjerne kunne vrt foretatt av en snekker. Og ikke et vondt ord om snekkere. Men du skjnner hva jeg mener. Nr man setter ikke - kvalifisert personell i sving til gjre en jobb sier det seg selv at resultatet ikke kan bli tilfredsstillende. Man ber ikke en hudlege foreta en hjerteoperasjon. Ikke hvis man nsker overlevelse som resultat, ihvertfall.

Jeg skrev at rapporten ikke er hyggelig lesning. Men jeg har ikke lest den, alts. For jeg har den ikke. Ledelsen i Oslo politidistrikt er nemlig ikke s lysten p gi den til meg. Eller til min advokat. Eller til advokaten til vedkommende som er utsatt for dette justismordet. Hvis du ikke har lyttet til det advokat Elden sier i videoen som er publisert p Facebooksiden "Justismord i Norge", rder jeg det til gjre det. Lytt srlig til det han sier om Oslo politidistrikts hndtering av rapporten s langt.....

Men pressen har alts ftt tak i rapporten. Bde Dagbladet, Aftenposten og NRK. Og takk og lov for det! Tenk deg hvis det ikke hadde vrt tilfellet. Da hadde vi ikke visst hva som sto i den. Eller, jeg har visst det hele tiden, i og med at jeg hele tiden har visst at jeg har hatt rett. Men snn helt offisielt hadde vi jo ikke visst det. Og med alt det merkelige som til n har foregtt i denne prosessen, er jeg jammen ikke sikker p at rapporten hadde sett helt "riktig" ut hvis det var ledelsen i Oslo politidistrikt som skulle hndtere publiseringen av innholdet snn helt p egenhnd......

S hva skjer videre? Det er jammen ikke godt si. Jeg har ihvertfall forsttt spass som at ledelsen i OPD ikke er srlig fornyd med rapportens innhold. Og det forstr jeg jo godt. Det er aldri moro mtte innrmme at man ikke har gjort jobben skikkelig. At man har sviktet p alle punkter. Bde nr det gjelder etterforskningen og behandlingen av varslingen og varsleren i denne saken.

Men s handler ikke dette om moro heller. Dette er dnn alvorlig. Fordi Oslo politidistrikts opptreden har skapt enorme konsekvenser for enkeltpersoner. Og det er fremdeles et faktum at de personene som faktisk har begtt de straffbare handlingene i denne saken, er frie fugler.

Og vi kan da ikke ha det snn, folkens?

Nei, vi kan ikke det.

Status kan endre seg. Status m endre seg. Status kommer til endre seg.

 

lillie

 

 

 

 

PwC-rapporten

 

 

 



LES DAGBLADET I DAG!

Fyldig blogginnlegg kommer senere.

 

 

lillie

FOREDRAG

 

 

 


 

P jobb i dag var jeg p foredrag. Holdt av 2 dyktige politidamer. Det heter sikkert polititjenestemenn. Men de er damer.

Og foredraget handlet om etterforskning. S det passet jo bra.

Damene understreket blant annet viktigheten av :

  • etterforske ut ifra ulike hypoteser
  • ta hyde for at det som psts av den ene eller andre parten ikke ndvendigvis er sant
  • kontrollere alle opplysninger
  • samle inn s mye informasjon som mulig
  • stille sprsml til alle involverte
  • huske at det er BEVIS som teller
  • etterforske ogs det som taler FOR den mistenkte
  • vre nyaktig og etterrettelig i alt sitt arbeid

 

Og s kan jo du, kjre leser, holde disse punktene opp mot det du vet om "min" sak. Hvordan synes du den scorer p sjekklisten....?

Jeg holder gjerne foredrag om DENNE saken, etterhvert. Bde for politiansatte og andre. Tror nok mange vil finne det interessant, for si det snn.

Og hvis du lurer p hva jeg har hrt fra Oslo politidistrikt i forhold til PwC - rapporten, er svaret ..................... ingenting.

 

lillie

 

 

HVA GJR OSLO POLITIDISTRIKT N?

 


 

 

 

Som jeg har informert om p Facebooksiden: PwC - rapporten er skrevet, og den er oversendt til ledelsen i Oslo politidistrikt. Ledelsen har n hatt rapporten i 4 dager, og forelpig er det helt stille derfra.

Jeg har alts forelpig ikke fttt innsyn.

MEN:

Forutsatt at man kan ha tillit til PwC, noe jeg faktisk tar for gitt, s vet jeg jo hva som str i rapporten. Jeg vet jo det. Fordi det jeg har varslet om bygger p fakta. Som er underbygget med store mengder skriftlig dokumentasjon. Og all denne dokumentasjonen har PwC n sittet med i flere mneder.

S PwC ser jo at det jeg har varslet om stemmer.

Og derfor str det flgende i rapporten:

Under etterforskningen av den aktuelle saken har Oslo politidistrikt sittet med store mengder dokumentasjon p at det Noen pstr i anmeldelsen, ikke stemmer. Uten at Oslo politidistrikt har foretatt seg noe ift. dette. Noen ble aldri avhrt av Majorstuen politistasjon, s Noen ble aldri konfrontert med opplysningene. Noen ble heller aldri bedt om underbygge sine pstander i anmeldelsen. 

I rapporten str det ogs at:

Dokumentasjon, levert til politiet av Noens eks, er borte fra sakskomplekset. Og det til tross for at politiet, pr. mail, har psttt at dokumentasjonen er registrert i saken.

Og s str det at:

Det kan dokumenteres at Noens eks aldri befant seg der Noen psto, da Noen ringte politiets ndnummer slik at politiet rykket ut. Det str ogs at Oslo politidistrikt ikke har foretatt seg noe ift. denne opplysningen. 

I rapporten str det i tillegg at:

Politidokumenter er utlevert til Noen og at Noen har levert disse (og andre viktige dokumenter) til vitner slik at vitnene har pugget disse fr de selv ble politiavhrt. Og det str at politiet, i lpet av etterforskningen, fant dette uproblematisk ift. bevisverdi. 

Og det str at:

Motstridende opplysninger i saken aldri ble kryssjekket i lpet av etterforskningen.

Ikke minst str det at:

Oslo politidistrikt, i denne etterforskningen, ikke har arbeidet ut ifra ulike hypoteser, alts flere mulige forklaringer p motiv for inngivelse av anmeldelse, og hendelsesforlp, slik politiet skal.

Og s str det helt sikkert noe mer.

Men det jeg har skissert her er jo mer enn nok til stille flgende sprsml:

HVA GJR OSLO POLITIDISTRIKT N?

Ut ifra hva Oslo politidistrikt har foretatt seg tidligere i prosessen, er det grunn til frykte svaret.

For det har vrt mange forsk p tildekking s langt. Det har vrt gjort forsk p kneble meg, p f meg vekk fra etaten, p f min varsling til ikke kunne betegnes som en varsling, p ikke etterforske sakene mot Noen (der hele lsningen p justismordet ligger) osv. osv.

Og denne hndteringen, fra Oslo politidistrikts side, er ikke bare skummel for oss som er direkte berrt i denne saken. Den er, som sagt og skrevet mange ganger tidligere, en katastrofe for den enkeltes rettssikkerhetsvern.

Kommer Oslo politidistrikt til fortsette tildekkingen?

Eller kommer Oslo politidistrikt til ta sitt ansvar i denne saken? Og dermed ta ansvar for ivaretakelsen av det helt grunnleggende prinsippet om rettssikkerhet? 

Kom igjen, politimester!

Jeg, og mange med meg, krever et svar!

 

lillie

 

 

 

 

 

 

I DISSE VALGTIDER

 


 

 

 

Man har alltid et valg. Eller flere.

Jeg valgte varsle om den katastrofale etterforskningen som frte til justismord. Deretter valgte jeg g ut offentlig. Jeg valgte starte blogg og st fram i pressen. Og s valgte jeg opprette Facebookside om denne problemstillingen som jeg (og mange med meg) anser som svrt viktig for oss alle.

Og forut for at jeg tok mine valg, hadde andre alts tatt sine.

En person hadde valgt g ut av et forhold. Noen hadde valgt ringe en falsk ndmelding til politiet og inngi en anmeldelse full av bevisste usannheter.

Og politiet valgte alts hndtere saken stikk i strid med lovregler, andre regler, retningslinjer og normal prosedyre for etterforskning.

Nr det gjelder hndteringen av meg som varsler, kollega og person er det ogs mange som har tatt et valg. Fagforeningen, som jeg har vrt medlem av siden 2000, har valgt holde seg laaaaangt unna. Lederen for mitt eget lokallag har valgt uttale seg til pressen med setningen "denne saken uttaler vi oss ikke om." Ledere i politietaten har valgt ligge lavt. Eller; et par av dem valgte jo g hyt ut og kalle meg uegnet og ta ifra meg tjenestebeviset. Men resten av dem har stort sett valgt den lave tilnrmingen. Den tause tilnrmingen.

Et ftall kollegaer har valgt den stttende varianten. Og det takker jeg selvsagt for. Mange har tilsynelatende valgt forsvinne. Helt.

Mange av dere der ute har valgt engasjere dere, i forhold til denne saken, og andre lignende saker. Jeg tenker at vi er avhengige av at flere tar det valget.

Fr sommeren tok jeg enda et valg. Jeg valgte henvende meg til medlemmer av Justiskommiteen. Deriblant lederen. Jeg skrev om saken. Om etterforskningen. Om justismordet. Og om varslingen.

Og de jeg valgte sende mail til, tok ogs et valg. 

De valgte tausheten. De valgte ikke svare. De valgte ikke returnere s mye som en linje om at mailen var mottatt.

Valgfrihet er fint, synes jeg. Likevel synes jeg noen valg er bedre enn andre. Og jeg synes det er skremmende med en Justiskommite som velger ikke vre interessert i denne problemstillingen.

I og med at valgene vi tar fr konsekvenser, bde for oss selv og andre, velger jeg synes at det er lurt ta gjennomtenkte valg.

Hva velger du?

 

 

 

lillie

 

 

 

 

EN POLITIKOLLEGAS HISTORIE

 


 

 

Dagens blogginnlegg er skrevet av en kollega. Dette er en annen kollega enn de andre som tidligere har uttalt seg/vrt omhandlet p bloggen. Dette innlegget forteller denne kollegaens historie. En historie som har flere likhetstrekk med historien som ligger til grunn for bloggen og Facebooksiden "Justismord i Norge."

Som jeg har sagt tidligere: Jeg har ftt, og fr stadig, svrt mange tilbakemeldinger. Jeg vet derfor at det fins utallige historier der ute. S den historien som fortelles her i dag er ogs en av mange. Dessverre.

Og til deg, kollega: Tusen takk for at du deler!

 

lillie

 

 

Hei.

 

Jeg er tidligere kollega som har fulgt med i dine blogginnlegg, og kjenner meg dessverre litt for godt igjen i historien som har frt til justismordet.

 

Jeg ser at det er flere lesere som stiller seg sprsmlet  - Er det virkelig mulig - kan det vre tilfelle at vrt maktapparat nrmest har latt seg bruke i en barnefordelingssak p en slik mte som du har beskrevet?

 

Jeg er n blitt pensjonist, men har lang erfaring innen etterforskning fra Oslo politidistrikt. For meg er det derfor ikke hyggelig erkjenne, men - ja,  slikt du beskriver kan faktisk skje. Og det skjer. Det kan jeg si, for jeg har selv erfart det p kroppen. Det har skjedd meg. Din historie er derfor s lett kjenne seg igjen i.

 

I mitt tilfelle var det dog ikke politiet som var den offentlige instansen som lot seg lokke med i spillet fra barnets mor. Tvert imot, jeg ble nrmest reddet av klartenkte kollegaer. Dette var ogs en sak som startet med et tilsynelatende ordinrt samlivsbrudd med pflgende barnefordeling. Imidlertid utviklet det seg mer og mer til det jeg vil kalle systematisk ondskap, der en helsearbeiders utenksomhet til slutt fikk fatale flger.

 

Min historie startet like etter at jeg var blitt far. Vi hadde planer om bli en familie, men jeg skjnte at vi var for ulike og allerede da vr datter var et spebarn skilte vi lag. Da jeg informerte moren om min avgjrelse, uttalte hun at hun skulle srge for at jeg aldri fikk vre sammen med barnet. Et yeblikkets frustrasjon og sinne tenkte jeg, slikt gr over. Lite ante jeg hvor feil jeg da tok.

 

Kun uker etter startet det komme anklager fra mor om at jeg vanskjdtet barnet. Pstander om mishandling og vold mot barnet,  samt at hun tydelig mente at barnet hadde angst nr vr ettring skulle til meg. For hver nye anklage som ble fremsatt valgte moren  holde datteren vr tilbake fra samvr - for beskytte henne inntil ankalgene var ferdig gransket. Ingen anklager frte frem hos noen instans, men samvret ble minimalisert grunnet denne stadige beskyttertrangen mens anklagene ble gransket.

 

Det hele toppet seg da barnet var 3 r gammelt. Da fikk jeg en telefon fra min advokat om at n var jeg blitt anmeldt for incest. Livet mitt raknet nesten. Jeg skjnte at en slik ankalge var det nrmest umulig renvaske seg helt for. En viss usikkerhet ville det alltid hefte ved mitt navn - en mulig overgriper.

 

Jeg tror aldri morens ml var f meg dmt. Til det var anmeldelsen for vag og upresis. Mlet var nok heller la det i all fremtid herske en tvil ved om jeg var en slik en.... Og selvsagt ble barnet sknet fra meg mens etterfosknignen pgikk.

 

Heldigvis for meg var det i mitt tilfellet bde skarpskodde politietterforsker og vitner. Vitnene kunne fortelle at moren tre dager forut for anmeldelsen triumferende hadde fotalt dem at n visste hun hvordan hun skulle knekke meg og frata meg alt samvr. Videre fortalte de politiet at samme dagen som hun hadde levert anmeldelsen  like triumferende hadde sagt at "N har jeg gjort det". Vitnene, som var morens venninner, kontaktet da politiet som etter bred etterforskning konkluderte med at morens anmeldeslse var en penbart falsk anmeldelse. Moren pklaget henleggelsen til Statsadvokaten da hun nsket saken henlagt etter "bevisets stilling". Statsadvokaten fastholdt imidlertid at dette var en penbart falsk anklage, og politiet anbefalte meg motanmelde henne for den alvorlige anklagen. Av hensyn til barnet valgte jeg imidlertid droppe det, og hpet at moren n skjnte at fokuset mtte vre samarbeid og ikke nye anklager. Dette var trolig en tankevekker for moren, for ankalgene stoppet helt opp.

 

Her kunne historien ha stoppet. Barnet ble atter en gang gjenforent med meg, og vi hadde flere fine r og magne fine opplevelser sammen. Det kom ingen nye ankalger fra morens side, og alt var tilsynelatende fint.

 

Plutselig, for 3 r siden, smalt det p nytt. Uten at jeg ante noe hadde moren tatt kontakt med helsesster p skolen, den eneste personen som tidligere hadde festet lit til morens ankalger. Sammen hadde de hatt en rekke samtaler med min datter uten at jeg ante noe. I samtalene ble det tegnet et stadig verre farsbilde. Til slutt kuliminerte dette i en to siders rapport fra helsessteren der huns beskrev meg som en svrt drlig far som det kunne vre farglig for min datter vre sammen med. I fellesskap med moren sendte helsessteren rapporten til banrevernet der den klare anbefalingen om samvrstopp fremkom. Til alt overml - helsessteren hadde tross sin klare anbefaling ikke snakket et ord med meg.

 

Barnevernet kjpte rapporten som et troverdighetsdokument - de hadde jo ingen grunn til betvile en tilsynelatende uhildet og objektiv helsesster.

 

Dermed ble kontakten med min datter p nytt brutt, og har vrt det siden da. I dag er hun redd for meg, for det hun har hrt, og hun vil verken treffe meg eller ha noen som helst form for kontakt med meg.

 

Noen spr seg sikkert - er dette en korrekt fremstilling eller er dette en svrt subjektiv fremstilling? Kan virkelig en faginsstans i Norge bidra til slikt? Vel, med god hjelp fra politikollega, advokat og lege som bisto meg ble det til Fylkesmannen sendt en 19 siders klage p helsessteren, og Fylkesmannen konkluderte med lovbrudd fra helsessteren side.

 

Vel og bra med en slik konkllusjon fra Fylkesmannen, men hva med min datter? Der har jeg en vanskelig kamp foran meg. Hennes virkelighetsoppfattelse er fortsatt sterkt preget av den angsten hun har blitt pfrt for meg. Farsbildet er traumatisert, og det er en lang vei g for endre det. Jeg har rdfrt meg med psykologer, og konkludert med at barnet kan bli ytterligere skadet dersom det n fr vite hvilket spill det har blitt utsatt for. For et barn mtte erkjenne at dets eneste trygge voksenperson ved ondskap har fjernet kontakten hennes med far, kan bli voldsomt ta inn over seg. P bakgrunn av at hun i tillegg i dag er redd for meg, har jeg delvis innfunnet meg med at hun trenger modningstid fr den viekelige virkeligheten kan bli gjort kjent for henne. Kanskje m hun bli voksen frst.

 

S ja, det finnes dessverre onde mennesker i landet. Mennesker som er villige til gjre slik som din samboer og jeg har blitt utsatt for. Det er derfor s ekstremt viktig at offentlige instanser som politi, fastleger, helsesstre og andre myndighetspersoner er rvkne og oppmerksomme  p at anmeldelser midt oppi en samvrsvist kan vre falske, og i stedet ha en skjulet agenda.

 

Jeg har selv som tidligere politimann mtt mdre som har kommet til politivakta sammen med barnet for anmelde far. Nr jeg da har fortalt at barnevernet ville bli informert om at mor hadde med seg barnet nr far skulle anmeldes, var det plutselig ikke s viktig anmelde likevel, og mor og barn forlot politivakta.

 

Lykke til i ditt videre arbeid! Jeg hper virkelig at at rettferdigheten seirer i din sak til slutt!

HVA SKAL MAN TRO?

 


 

 

Jeg hadde opprinnelig planlagt et annet innlegg enn dette i kveld.

Men s fikk jeg en kommentar p den videoen jeg la ut tidligere i dag som gjorde at jeg skiftet mening.

Som sagt; jeg setter STOR pris p tilbakemeldinger. Det gjelder ogs for den nevnte. Og den er verdt kommentere. 

Vedkommende person stiller sprsml ved bde det jeg "fremstiller" p bloggen, og det faktum at jeg skriver blogg og har opprettet Facebookside. Han mener jeg angriper "kollegaer offentlig", og han synes jeg er uprofesjonell.

Og han m jo f synes det, selvsagt. Jeg synes imidlertid det er helt andre mennesker enn meg som er uprofesjonelle nr det gjelder denne saken. Jeg er heller ikke enig i vinklingen om angrep p kollegaer.

Vi kan godt vre enige om vre uenige nr det gjelder de punktene.

S kommer det jeg reagerer sterkest p: Han mener jeg fremstiller MIN versjon, og at jeg kommer med pstander uten ha konkret dokumentasjon.

Grunnen til at jeg reagerer p dette er at det er fullstendig feil. Og som du, hvis du har fulgt med p saken, sikkert har skjnt: Jeg er opptatt av at ting skal vre RIKTIG. Og de nevnte pstandene er alts feil.

Det jeg skriver p bloggen er ikke min versjon. Jeg forteller bare fakta. Ingenting av dette er "synsing" fra min side. Det er reinspikka sannhet. 

Jeg har full forstelse for at det oppleves som UBEHAGELIG sannhet. Men det er like fullt sannhet.

Dessverre.

Tro meg; Jeg skulle virkelig nske at forholdene var annerledes. Jeg skulle nske at denne saken hadde blitt hndtert p en annen mte. P riktig mte. Slik snne saker skal hndteres. Etter regler, retningslinjer og lovbestemmelser.

Men n ble den ikke det. Hndtert riktig, alts.

Den ble hndtert feil.

Og derfor sier jeg ifra.

Jeg skulle ogs nske det ikke hadde vrt ndvendig opprette blogg og Facebookside. Og det hadde det jo ikke vrt, hvis saken hadde blitt hndtert slik den skulle.

Men den ble jo ikke det.

Og nr det gjelder pstanden om at det ikke foreligger dokumentasjon;

Det er bare for alle og enhver stille seg i k foran min dr. S skal dere f se all den dokumentasjonen dere nsker. Jeg lover; Jeg har bunkevis.

Svar p hvitt.

Tro meg.

Tro p sannheten.

Det tror jeg er best.

For alle.

 


 

 

lillie

 

FLERE KOLLEGAER HAR KOMMET P BANEN!


 

 

Ja, kjre leser. Du oppfattet helt riktig: Flere kollegaer har n kommet p banen i denne saken!

Og hva vil det si?

Det vil si at 2 politikollegaer n har tatt kontakt med PwC, som alts gransker hele etterforskningen som har foregtt p Majorstuen politistasjon. Og de 2 kollegaene har forklart seg til PwCs granskere.

Og hvordan vet jeg det?

Jeg vet det fordi de 2 kollegane har tatt kontakt med meg ogs. Og de har fortalt meg at de har avgitt forklaring. Og deres forklaring sttter det jeg har hevdet hele tiden. Deres forklaring sttter SANNHETEN i denne saken.

Og jeg er selvsagt svrt takknemlig! 

TUSEN TAKK!

Jeg oppfordrer dere andre som har informasjon om denne saken til flge de 2 kolleganes eksempel.

Si ifra om uretten! St opp for rettssikkerheten! 

Vi er n 3 stykker som har gtt foran dere og brytet vei! (4 medregnet den anonyme kollegaen). Grip sjansen og flg i vre fotspor!

 

 

lillie

 

 

 

VARSLING NR 3


 

 

 

Hvis du har sett videoen jeg la ut p Facebooksiden for litt siden, vet du allerede at jeg har skrevet varsling nr. 3. N har jeg sendt den avgrde. S da vet du det ogs.

Som sagt har jeg oppdaget enda mer uredelighet. Og jeg synes ikke det er greit.

Det er ikke greit at de politiansatte som er gjenstand for granskingen vegrer seg for mte til intervju hos PwC. Det er ikke greit at granskingen, som flge av dette, trekker ut i tid. Husk at jeg var til intervju i begynnelsen av mars. Vi har ventet lenge p rapporten n. 

Det er heller ikke greit at lsningen p hele justismordet ligger hos politiet p Romerike. Uten at politiet p Romerike foretar seg noe som helst i forhold til det. Hvis du har lest tidligere blogginnlegg, og artiklene i Dagbladet, vet du at Noen er anmeldt til politiet. Som flge av ha inngitt den falske anmeldelsen. Blant annet. Og de sakene har Oslo politidistrikt oversendt til Romerike for etterforskning. 

Og i de sakene ligger det EN MENGDE dokumentasjon som viser at det Noen har psttt, er oppspinn.

Og politiet p Romerike foretar seg alts ingenting. Ptalelederen der har lagt sakene i bero.....

S det er ganske mye som tyder p at politiet p Romerike gr inn for dekke over dette justismordet, synes du ikke....?

Det er IKKE greit.

Jeg tror du forstr behovet for varsling nr. 3.

S gjenstr det se hvordan dette blir mottatt og hndtert videre.

Du vil bli holdt lpende orientert. Det kan du vre helt trygg p!

 

lillie

 

OPPSUMMERING S LANGT

 

Det er mange nye lesere av bloggen, og mange nye flgere av Facebooksiden "Justismord i Norge."

Jeg har ftt noen sprsml om hva denne saken dreier seg om, helt konkret. Jeg har full forstelse for at det er mye materiale sette seg inn i. Derfor kommer det en forelpig oppsummering her:

Jeg er politiutdannet, og har vrt ansatt i Oslo politidistrikt siden 2000. Jeg har jobbet p ordensavsnitt og p forebyggende avsnitt. I perioden 2008 - 2013 arbeidet jeg som etterforsker ved seksjon for volds - og seksualforbrytelser p Politihuset p Grnland. Ogs i dag er jeg ansatt som etterforsker. N p Stovner politistasjon. Jeg har med andre ord solid erfaring fra politietaten, og jeg vet hva jeg snakker om nr jeg senere i denne oppsummeringen kommer inn p hrreisende etterforskningsarbeid.

Vren 2014 ble det innlevert en anmeldelse ved Majorstuen politistasjon. Anmeldelsen er bare oppspinn, og inneholder s si ikke en eneste sann pstand. Vedkommende som ble anmeldt er min samboer i dag. Vedkommende som anmeldte han var hans eks. Jeg presiserer at jeg IKKE kjente min nvrende samboer da den nevnte anmeldelsen ble inngitt. Da vi mttes visste ikke han at jeg var politi. 

I lpet av den skalte etterforskningen av den aktuelle saken (som jeg selvsagt ikke p noen mte var en del av) oppdaget jeg et taushetsbrudd begtt av etterforskningslederen p Majorstuen. Og det taushetsbruddet sa jeg ifra om. Frst til nrmeste leder. Og s videre oppover i systemet. Det resulterte i at jeg likevel ikke fikk den stillingen jeg allerede hadde begynt i, og som jeg hadde skriftlig lovnad om innstilles som nr. 1 til. Mitt navn ble nemlig strket fra innstillingslisten fr den ble sendt til ansettelsesrdet. Av ledere i Oslo politidistrikt ble jeg kalt uegnet til jobbe i politiet, jeg fikk beskjed om levere inn tjenestebevis og adgangskort, og sto plutselig "p gaten" uten lnn.

Da leverte jeg inn det frste formelle varselet, og jeg fikk alts status som varsler.

Jeg brukte flere mneder p fighte meg tilbake til jobb i politiet. Samtidig ble det nevnte taushetsbruddet, begtt av den nevnte etterforskningslederen, anmeldt til Spesialenheten for politisaker. Saken ble frst henlagt, men etter pklagelse til Riksadvokaten ble etterforskningslederen funnet skyldig og ilagt et forelegg.

Parallellt med alt dette begynte jeg avdekke at det foregikk veldig mye "rart" (for si det mildt) i den etterforskningen som pgikk p Majorstuen, etterforskningen av den nevnte anmeldelsen som ble inngitt av min samboers eks. Min samboer hadde selvsagt tilgang til sakens dokumenter via sin advokat, og jeg begynte stille han sprsml i forhold til sakens utvikling.

 

 

Jeg oppdaget blant annet at:

 

"Noen" (som er betegnelsen p min samboers eks, i bloggen, ALDRI ble avhrt etter at hun innga anmeldelsen. Hennes pstander fikk alts st helt uimotsagte.

"Noen" ringte inn en falsk ndmelding til politiets ndnummer (112) der hun psto at min samboer sto utenfor der hun befant seg. Min samboer kan dokumentere at han ikke var i nrheten, men politiet bryr seg ikke om denne dokumentasjonen

Min samboer leverte inn MYE dokumentasjon som viser at det "Noen" psto, ikke stemmer. Mye av denne dokumentasjonen ble fjernet fra saken, av politiet.

Politiet nektet avhre vitner som har opplysninger om at det "Noen" psto, ikke kan stemme.

Politiet leverte ut politidokumenter til "Noen", og disse leverte hun videre til viktige vitner i saken, slik at de kunne pugge innholdet fr de ble avhrt av politiet. (Og husk at dokumentene inneholdt Noens allerede uriktige pstander)

Osv, osv.....

Jeg tror det er ganske enkelt for de fleste forst at slik hrreisende etteforskning kan fre til justismord.

Jeg leverte ogs inn et formelt varsel vedrrende det nevnte etteforskningsarbeidet. Etter mye frem og tilbake, og mye "mas" og sty fra min side besluttet politimesteren i Oslo at etterforskningen som var foretatt ved Majorstuen politistasjon skulle granskes av et eksternt firma. PwC ble satt p saken. Jeg var til intervju der i begynnelsen av mars. Granskingen har tatt LANG tid, mye fordi PwC har slitt med f de aktuelle polititjenestemennene og kvinnene inn til intervju.

Vi venter fremdeles p rapporten fra PwC. Den skal vre klar i august.

S DETTE er det denne saken dreier seg om. Det er p grunn av alt dette jeg er en varsler. Det er p grunn av alt dette jeg skriver blogg og har opprettet Facebookside. 

Og det handler om RETTSSIKKERHET for alle i dette landet! En rettssikkerhet som ikke p noen mte er en garanti n, slik systemene fungerer. Og slik enkeltpersoner fr seg til opptre.

En vesentlig opplysning helt avslutningsvis:

For ikke lenge siden oppdaget jeg noe nytt i politiets dokumenter. Min samboer kunne fortelle meg om et dokument forfattet av politiet selv. Og i det dokumentet fastsls det at "Noen" (som alts innga den nevnte anmeldelsen som inneholder de uriktige pstandene) har en TILKNYTNING til den etterforskningslederen p Majorstuen som er nevnt en god del ganger n....!

Og da passer det nevne at "Noen" ikke er "hvem som helst." Vi snakker makt, forbindelser og penger. For si det snn.

Hper dette var oppklarende.

lillie

 

 

VIDEOBLOGG

Hvis du ikke allerede har sett videoen jeg i dag la ut p Facebooksiden "Justismord i Norge", hper jeg du gjr det.

Til dere som allerede har kommet med reaksjoner og tilbakemeldinger: Tusen takk! Jeg har ikke rukket svare alle enn, men svar kommer!

Og som sagt p videoen: Jeg har behov for sttte fra dere der ute! Slik at denne saken gjres s STOR at det blir umulig for "de hye herrer" (og kvinner) overse den. Bare slik kan denne saken komme til nytte for mennesker som ikke er direkte berrt av den. Mennesker som derimot er direkte berrt i andre saker med samme problemstilling. Saker der det ogs har blitt begtt overtramp og maktmisbruk fra myndighetspersoner. Bare slik kan denne saken komme til nytte slik at praksis endres, slik at de som er uegnet til besitte maktposisjoner lukes ut. Vi har nemlig alle behov for riktige personer p riktig plass i de ulike etatene og instansene Norge bestr av.

Og ja; Jeg vet at dette er store ord. Men jeg tror at de M sies! Og hvis flere sier dem sammen med meg blir trykket s mye strre!

S:

DEL innleggene p Facebooksiden, og DEL blogginnleggene!

Og jo flere LIKES og FLGERE Facebooksiden fr, jo bedre er det!

TAKK!

 

lillie

 

 

JUSTISMORDET BEKREFTES AV EN KOLLEGA!


 

Dette brevet fikk jeg i internposten p jobb i gr. Fra en kollega i Oslo politidistrikt. En kollega med lang erfaring innen politiarbeid.

Endelig er det en kollega som ikke kan sitte stille og se p det som foregr i denne horrible saken! Tusen takk!!!

Les og del!

lillie

 

 

Hei.

 

Jeg er en kollega av deg, en politibetjent i Oslopolitiet som har mer enn 20 rs fartstid i etaten. Jeg har fulgt denne justismordsaken nye, jeg har satt meg grundig inn i den, jeg vet hvem noen er, og jeg har kjennskap til saken sett fra begge sider.

 

Jeg er stolt over jobbe i Oslopolitiet. Ikke minst fordi jeg vet at jeg har mange utrolig flinke, grundige og nyaktige kollegaer som setter sin re i gjre en best mulig jobb for samfunnet. Jeg har med andre ord stor tillit til den jobben som gjres av vre kollegaer, og har videre tillit til at dersom feil i etterforskningen av en sak skulle skje s vil feilene bli fanget opp og korrigert i neste kontrollinstans ? alts hos etterforskningsledelsen eller ptalemyndigheten. Som du da sikkert skjnner er jeg derfor av natur ganske skeptisk nr jeg hrer ordet justismord. For min tillit er nemlig stor til vre kollegaer i Oslopolitiet.

 

Det var ogs mitt utgangspunkt da jeg startet sette meg inn i denne saken. Jeg ville tro at vre kollegaer hadde gjort en ordentlig jobb, og at dette slett ikke kunne vre et justismord. N, etter ha satt meg inn i saken, sett bevis, vurdert disse kritisk og vurdert det etterforskningsarbeidet som er gjort, er jeg helt endret i mitt syn. Jeg er sjokkert, og fler at dette er en trist sak som kan vre med p delegge omdmmet til det flotte arbeidet vre kollegaer gjr hver eneste dag. Etter min mening er dette en sak preget av svrt mangelfull etterforskning og ensidig etterforskning, der klare bevis for uskyld har vrt lagt til side. Hvordan denne saken har kunnet skli gjennom alle ledd helt inn til domstolen og domsavsigelse er etter min mening helt uforstelig.

 

Vi snakker her om en sak med to parter der partsinteresser str svrt sentralt. Alle med politifaglig bakgrunn vet at i slike saker skal det ringe en varselklokke dersom det inngis en anmeldelse fra en av de involverte partene. Slike anmeldelser kan selvsagt vre korrekte, men ikke sjelden forekommer det at anmeldelser kan vre fremsatt utelukkende for skaffe seg selv en fordel i partsstridigheten. I denne saken fremkommer dette s tydelig, og det er da skuffende se at det foretas en slik forutinntatt etterforskningen til fordel for den ene parten. Og dette mens bevis som synliggjr den andre partens uskyld legges til side.

 

Jeg har sett flere av de virkemidlene som noen har benyttet overfor politiet og andre offentlige instanser i denne partsstridigheten. Det som overrasker meg er at jeg trodde ikke at det var mulig n frem overfor s mange instanser uten bli mtt med rvkenhet og kvalitetssjekk av pstander, spesielt ikke nr stadig flere bevis indikerte bde uriktige anklager, vitnepvirkning, og andre kritikkverdige/straffbare forhold fra noen?s side. Jeg har spurt meg selv om det er fordi noen er en s innflytelsesrik og mektig person som hun er at dette har latt seg gjre, men jeg vet ikke om jeg vil vite svaret.

 

Hvorfor skriver jeg anonymt til deg? Jeg skulle s gjerne vre like tff som deg og sttt frem med fullt navn, men jeg tr ikke. Jeg er glad i jobben min, og jeg orker ikke g gjennom det samme som jeg har sett at du har gtt gjennom. Kall meg gjerne feig, men det som du har vrt utsatt for er ikke pent, og jeg har ikke kapasitet til g gjennom det samme selv n.

 

Slik som saken har utviklet seg skjnner jeg at dette ikke er en enkel sak hndtere for ledelsen i politidistriktet. De er n meget godt kjent med at noen er under gransking, og de vet ogs at det ikke ville vrt tatt ut tiltale mot den andre dmte parten dersom ndvendige etterforskningsskritt hadde blitt iverksatt.

 

Det enkleste vil nok da dessverre vre si at domstolen har vurdert vedkommende som skyldig, og deretter tie saken ned. Det andre alternativet, erkjenne at det er gjort grove feil som har frt til en uskyldig domfelt, i dette som n har blitt en prestisjesak, vil nok vre en langt tyngre vei g. Selv om det er den eneste faglige korrekte veien videre.

 

Jeg er derfor glad for at du har et ivrig pressekorps og gravende journalister med deg p laget. Og jeg krysser alle fingre for at politiledelsen skjnner alvoret og trykker p for at granskningen av noen ikke treneres ytterligere. Det synes vre den eneste muligheten for at saken kan ta en riktig vending.

 

Lykke til videre. Jeg hper rettferdigheten seirer til slutt. Beklager nok en gang min anonymitet. Du m gjerne legge brevet ut p bloggen din dersom det fles stttende. Kanskje kan det fre til at andre kollegaer som ogs kjenner saken og er litt tffere enn meg tr st frem og fortelle. For jeg vet at det er flere enn meg som synes at dette ikke er vrt flotte Oslopoliti verdig.

TOPPEN AV ISFJELLET?

 


 

 

Jeg fr s mange tilbakemeldinger fra dere der ute! Med fine, oppmuntrende ord og lykkenskninger. Og jeg setter stor pris p hver eneste en. Tusen takk! De gir meg styrke og inspirasjon til  fortsette denne kampen.

Jeg har imidlertid ogs ftt tilbakemeldinger som gjr meg redd. Redd for hva som har foregtt i dette landet over tid. Redd for hva som har ftt lov til foreg. Redd for hva som fremdeles foregr. Og de tilbakemeldingene inneholder enkeltpersoners og familiers egne erfaringer knyttet til politi og rettsvesen.

Og jeg har jo visst at denne konkrete saken ikke er den eneste i sitt slag. Jeg lurer imidlertid p om problemet knyttet til dette temaet er mye, mye strre enn jeg noen gang har vget tenke. 

Jeg begynner tro at jeg, med denne saken, pirker borti toppen av et gigantisk isfjell.

Og det gjr meg skikkelig skremt.

For noen dager siden fikk jeg melding fra en tidligere fengselsbetjent. Han sluttet i sitt yrke fordi han flte p et stort ubehag; Han hadde en bestemt oppfatning av at flere av de innsatte aldri burde vrt innsatte. At de var uskyldig dmt.

For noen mneder siden ble jeg kontaktet av 2 personer som soner fengselsstraffer p ulike sider av landet. Begge hevder at de er uskyldig dmt. Og jeg tror dem. Jeg kjenner deres historie n, og jeg ser mye av det samme som har foregtt i "min" sak.

Vi kan ikke ha disse tilstandene i Norge! Vi kan da ikke det!?!

Akkurat dette isfjellet m smeltes! Og fokus p problematikken er helt avgjrende for resultatet.

Derfor hper jeg du forteller om denne saken til alle du kjenner. At du deler bloggen og innleggene p Facebooksiden "Justismord i Norge." Da kan denne saken brukes som eksempel til peke p noe mye strre.

Det handler om helt grunnleggende rettsprinsipper. For alle og enhver.

Og det er det vel verdt engasjere seg i forhold til.

 

lillie

 

 

 

 

 

  

 

NY INFO OM VARSLERSAKEN I OSLO POLITIDISTRIKT

Dagens blogginnlegg bestr av en videofilm som er lagt ut p Facebooksiden "Justismord i Norge."

Se den!

Og del den gjerne.

Takk.

 

lillie

DET STORE BILDET


 

 

 

Det er viktig for meg presisere at denne kampen er s mye strre enn den konkrete saken. At denne saken er helt horribel er det ingen som helst tvil om. Samtidig er det viktig se det store bildet. Og med det mener jeg benytte saken og peke p det prinsipielle ved den.

Denne saken dreier seg ikke bare om de menneskene som er direkte berrt. Det som har foregtt her har tvert imot betydning for alle og enhver i dette landet.

Her har enkeltpersoners rettssikkerhet blitt satt helt til side.

..............Og hvorfor skal ikke det kunne skje igjen?

Jeg har skrevet mange blogginnlegg. Og det er mange detaljer holde styr p. Kanskje er det vanskelig se de store linjene her. Det helt grunnleggende.

La meg hjelpe til litt:

I Norge i dag er det fullt mulig oppske en politistasjon, fremsette usanne pstander (som aldri kontrolleres av politiet) og i verste fall f en person dmt.

"Enkelt og greit."

Jeg hper du forstr hvor farlig det er. Hvor alvorlig det er. 

nsker du slike tilstander i Norge?

Jeg gjr ikke det. Det minner om tilstander i stater vi ikke liker sammenligne oss med. 

Og det er derfor jeg kjemper denne kampen. 

Neste gang kan det vre du som rammes.

Eller jeg.

 

lillie

 

 

 

 

HVORFOR GJR JEG DETTE?

Innledningsvis vil jeg takke for all respons! Jeg setter stor pris p alle meldinger, delinger, likes og kommentarer. Bde her p bloggen, og p Facebooksiden. Flere av dere har delt egne erfaringer knyttet til politi, rettsvesen og andre offentlige etater. Tusen takk!

Kanskje lurer noen p hvorfor jeg gjr dette. Hvorfor jeg roper s hyt om det kritikkverdige som har foregtt i denne saken. Hvorfor jeg bruker s mye tid p det. Hvorfor jeg holder ut s lenge.

Og svaret er enkelt. 

Jeg gjr dette fordi vi ikke kan ha et politi som opererer p denne mten! 

Jeg vet at det gjres godt politiarbeid ogs. Det skulle da virkelig bare mangle.

Men det som har foregtt i denne saken er alts mulig i Norge i dag. Og snn kan vi ikke ha det!

Og hvis ingen protesterer blir det jo ingen endring. Da fr det fortsette.

Jeg er bare en person. Og de 3 siste rene har gjort meg veldig klar over at jeg har ptatt meg fighten mot et helt system. David mot Goliat, alts...

Det spesielle er selvsagt at jeg fighter fra innsiden av det samme systemet. Jeg drar jo p jobb i Oslo politidistrikt hver dag. 

Og jeg har ftt et par sprsml og kommentarer knyttet til nettopp dette. Hvordan er jobbhverdagen? Hvordan greier du utfre arbeid innen en etat som du samtidig kritiserer? Dette m vre vanskelig.

Men det er egentlig ikke det.

For hva er det jeg fighter mot?

Jeg fighter mot urett, hrreisende etterforskning og forskjellsbehandling.

Og hva er det jeg fighter for?

Jeg fighter for rettssikkerhet og likhet for loven.

Og etter mitt syn burde dette vre en selvflge for alle politifolk. 

S hvor er alle de andre.....? 

 

Jeg kommer til fortsette fighten. Det behver ingen tvile p. 

Og fighten er strre enn denne aktuelle saken.

Fordi rettssikkerhet skal gjelde for alle!

 

 

lillie

 

  

 

 

 

Ikke glem hvem Noen er


 

 

Ok, n har vi alts fastsltt at Noen (som innga den falske anmeldelsen og ringte inn den falske ndmeldingen til politiet) og etterforskningslederen har en TILKNYTNING til hverandre.

Eller; det er faktisk politiet selv som har fastsltt det. Og det fastslo alts politiet i juli 2016, i det ptegningsarket som jeg tilfeldigvis ble oppmerksom p. Jeg er ikke s god med tall, men til og med jeg forstr at det betyr at politiet i Oslo har sittet med denne kunnskapen i snart ett r.

Det er ganske mange dager. Og enda flere timer. Og en hel haug med minutter. Politiledelsen kunne foretatt mye opprydding p den tiden. Hvis den ville.

Men tilbake til dette tilknytningsforholdet mellom Noen og etterforskningslederen.

Jeg bare M minne om hvem denne Noen er. For vi snakker jo ikke om "hvem som helst." Og det faktum at Noen er den hun er gjr at ihvertfall jeg lurer VELDIG p hva dette TILKNYTNINGSFORHOLDET bestr i. 

For Noen er jo en av Norges mektigste kvinner. Og jeg skulle virkelig nske at jeg kunne skrive navnet hennes her. Det hadde vrt s deilig! bare stikke hull p byllen og la grra flyte utover, liksom. 

Men da blir jeg vel sakskt.

Og det gidder jeg ikke akkurat n.

Men hun er alts en av de mektigste. Og du forstr sikkert at man kan f til mye nr man er mektig. 

Og i denne saken tror ikke jeg INITIATIVET til alt som har foregtt kommer fra politiet selv. Det fratar ikke politiet ansvaret, selvsagt. Langt, langt ifra.

Jeg er imidlertid helt overbevist om at alle bevisste handlinger og unnlatelser fra politiet i denne saken har en veldig sterk sammenheng med hvem Noen er

La meg minne om litt av det Noen har "ftt til":

  • Hun fikk politieskorte til politistasjonen etter at den falske ndmeldingen ble ringt inn. Med en svipptur hjemom for hente Ipaden der jeg antar at hele den falske historien allerede var skrevet ned. Kjekt ha da hun skulle inngi den 9 sider lange anmeldelsen, sikkert.
  • Hun slapp dokumentere noen av pstandene i anmeldelsen. Hun behvde heller ikke angi med tid og sted. Det var helt greit bare gi politiet en "smrbrdliste" med pstander. Ingen av dem ble sjekket ut.
  • Hun fikk utlevert politidokumenter, av politiet, for oppbevaring hjemme i det store, dyre huset.
  • Hun fikk sette betingelser for etterforskningen. I direkte dialog med etterforskningslederen. Dette str svart p hvitt i noen av dokumentene.
  • Hun fikk pvirke viktige vitner i saken. Dette str ogs svart p hvitt. De har selv fortalt politiet at hun har pvirket dem.
  • Politidokumenter (som viste at hennes pstander var falske) forsvant fra saken.
  • Vitner (som nsket forklare at hennes pstander var falske) ble nektet avhrt.
  • Dokumentasjon, som viser at hennes pstander er falske, ble nektet innhentet.

 

Og s har vi jo den lille detaljen at undertegnede ble kastet ut av politietaten en periode. Men jeg sloss meg jo som kjent tilbake.

Du skjnner at ikke "hvem som helst" fr til alt det som er listet opp ovenfor, ikke sant? S uansett om det er POLITIET som har det store ansvaret her, s m vi ikke glemme Noen. Hun er en samfunnstopp som har benyttet sin makt, utnyttet systemet og satt andres rettssikkerhet ut av spill.

Og snt glemmer vi ikke s lett.

Ikke sant?

 

lillie 

 

 

 

 

POLITISKANDALEN ER ET FAKTUM!

 


 

 

Dere som har lest alle blogginnleggene har n ftt rimelig god oversikt over hva som har foregtt i denne saken. Dere har lest om Noen, om det falske ndanropet til politiet, om den falske anmeldelsen, om den hrreisende politietterforskningen der opplysninger ikke er kontrollert og der dokumenter er fjernet fra saken. Og dere har lest om min varsling som flge av alt dette.

Som dere n har blitt gjort oppmerksom p gjentatte ganger har jeg jobbet som politi i Oslo i mange r, flere av disse rene som etterforsker av alvorlige straffesaker.

Og nr det gjelder denne aktuelle saken har jeg helt fra starten i 2014 stilt meg selv sprsmlene; "Hva i huleste er det som foregr?" og "Hvordan er dette mulig?"

Og n har jeg funnet svaret!

For et par dager siden ble jeg oppmerksom p et dokument. Og det dokumentet er skrevet av en politiadvokat i Oslo politidistrikt. Og dokumentet inneholder opplysninger som ikke tler dagens lys. Og det er derfor jeg skriver om det her.

Hvis du har lest Dagbladets artikkel vet du at Noens eks har anmeldt Noen for blant annet falsk anmeldelse. Du vet ogs at saken etterforskes p Romerike. Romerike politidistrikt er skalt settepolitidistrikt for Oslo, fordi det foreligger grunner til at Oslo i dette tilfellet ikke kan etterforske saken.

Og det er n det blir interessant.

Det dokumentet jeg nevnte for et par linjer siden er et skalt Ptegningsdokument. Og i det dokumentet skriver politiadvokaten begrunnelsen for hvorfor saken ikke kan etterforskes i Oslo.

Og her kommer den. Politiets egen begrunnelse, alts. Og jeg har kun byttet ut ett ord. Du kommer til forst hvilket.

"Saken antas ikke kunne etterforskes og avgjres i vrt politidistrikt idet Noen har TILKNYTNING til ansatte i politidistriktet som tidligere er straffet for brudd p taushetsplikten."

!!!!!!!!!!!!!!!!

Du husker hvem som er straffet for brudd p taushetsplikten, ikke sant? Nettopp: Det er etterforskningslederen i den saken som n granskes av PwC!

Du har helt sikkert forsttt sammenhengen her n, men jeg synes det er verdt presisere:

Noen har alts en TILKNYTNING til etterforskningslederen i saken! 

Og vet du hvor lenge Oslo politidistrikt har visst om denne TILKNYTNINGEN? 

Siden juli 2016.......!!! Det var nemlig da det aktuelle dokumentet ble skrevet. 

Og har politiet foretatt seg noe i forhold til dette?

NEI!

Trenger jeg si mer enn at skandalen er et faktum?!?

Og den er bekreftet av politiet selv......!

 

lillie

 

 

 

 

  

  

 

OPPDATERING



Jeg vet at det er mange nye lesere av bloggen og av Facebooksiden "Justismord i Norge."

Her kommer en liten oppdatering, ogs med noe ny info for dere som har vrt med en stund.

Denne bloggen kom alts i stand som flge av at politiet i Oslo gjennomfrte en s hrreisende drlig etterforskning i en sak at jeg s meg ndt til produsere et formelt varsel som tok for seg mine observasjoner. Varselet ble sendt via den formelle varslingskanalen (Ernst&Young) hsten 2016. Etter mye "om og men" fra OPDs side, besluttet endelig politimesteren i Oslo at Majorstuen politistasjons etterforskning av den aktuelle saken skulle granskes eksternt. Mandat ble utarbeidet og gransking ble igangsatt av PwC i mars 2017.

Denne bloggen har s langt ca. 45.000 lesere, og  Dagbladet har hatt flere oppslag om saken.

Og hvem er s varsleren? Alts jeg?

Jo, jeg ble uteksaminert fra Politihyskolen i 2000 og har vrt ansatt i Oslo politidistrikt siden da. Jeg har arbeidet innenfor ordenstjeneste, forebyggende tjeneste og etterforskning. I flere r var jeg ansatt som etterforsker av alvorlige straffesaker ved seksjon for volds - og seksualforbrytelser p politihuset i Oslo. Ogs i dag jobber jeg som etterforsker i OPD.

S jeg kan politiarbeid. Jeg kan etterforskning. Jeg kjenner igjen feil i etterforskningen nr jeg ser dem. Jeg er en forkjemper for den enkeltes rettssikkerhet. Derfor er jeg en varsler i dag.

Rapporten fra PwC ventes i disse dager.

Noe av det som har vrt (og er) ekstremt frusterende med denne saken, i tillegg til at politiet har hndtert den som beskrevet ovenfor, er at det fins s mange mennesker der ute som vet hvor sannheten ligger. Det er s mange som vet at i bunnen for denne saken ligger det en falsk politianmeldelse. Det er s mange som vet at det som psts i anmeldelsen er s langt fra sannheten som det er mulig komme.

Og i og med at det er s mange som vet dette er det s himla frustrerende at det ikke er noen som GJR noe. At jeg str alene og roper. Det burde ikke vrt snn. Det er nemlig mennesker som risikerer bli svrt skadelidende, som flge av all urett som har blitt begtt til n. Og det vet folk. Likevel har "alle" til n valgt skygge unna. 

Og ja; jeg skjnner at det kan vre ubehagelig engasjere seg. Og jeg skjnner at det kan vre fristende overbevise seg selv om at man ikke har noe ansvar eller at andre sikkert gjr noe.

Problemet er at det etterhvert kan bli mye mer ubehagelig oppleve at man BURDE ha foretatt seg noe. Fordi man faktisk kunne ha bidratt positivt. Men fordi man IKKE gjorde noe, bidro man istedet negativt. Gjennom sin passivitet.

OG DA ER DET FOR SENT......

Vi skriver 10. juni 2017. Saken startet 15. mai 2014. Etter omtrent 3 r med viten om alle lgnene er det n faktisk EN person som har gjort noe. I tillegg til meg. Jeg vet ikke hvem personen er. Men vedkommende har skrevet et anonymt brev. Til en etat som er inne i denne saken. Et lang brev. Og i brevet skisserer personen SANNHETEN. Og sannheten er selvsagt det motsatte av det som hevdes i den falske anmeldelsen.

Det er selvsagt p sin plass si TAKK! Ogs TUSEN TAKK! Og det er bare hpe p at flere henger seg p. Og forteller sannheten. Man kan jo flge vedkommendes eksempel. Og sende et brev. Til politiet, f.eks. Og hvis man lurer p om man skal eller ikke, s kan det kanskje vre et tips kjenne p egen samvittighet....?

Avslutningsvis deler jeg en kommentar jeg fikk p blogginnlegget fra 28. januar 2017. Ikke for fremheve meg selv, men fordi kommentaren kommer fra en person som "kjenner" meg gjennom politijobben. Og det er viktig for meg at du forstr at jeg er svrt opptatt av profesjonalitet og kvalitet i arbeidet. 

"Hei Lill - Karine. Du husker helt sikkert ikke meg, men vi har mttes i jobben. Jeg er ikke politi. Jeg er veldig imponert over kvaliteten i ditt arbeid fra det jeg har sett av deg i jobben, og jeg er helt trygg p at du er hel ved og topp menneske. Jeg har lest meg gjennom hele bloggen din i dag, og jeg tviler ikke et yeblikk p at det du skriver stemmer. Det er bare s fryktelig, og jeg tenker det finnes ikke ord for beskrive hvordan du m ha hatt det disse rene. Aldri aldri gi deg!"

Jeg gir meg ikke! Men jeg nsker meg flere p laget......

 

lillie

 

 

 

 

 

 

Les mer i arkivet September 2018 Juli 2018 Mars 2018
Lill-Karine Nielsen

Lill-Karine Nielsen

44, Oslo

Jeg har arbeidet som politi i Oslo i ca. 16 r. Denne bloggen handler om falske anmeldelser, hrreisende politietterforskning, varsling og justismord. Mitt liv de siste 2,5 rene, mer eller mindre oppsummert gjennom ett innlegg hver dag.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker